Romislokus
Vinyl spring
digital autumn
Sverchok Records
Cd
-
2002
 |
Romislokus: Evgeniy
Gorelev, keyboards
-
Mikhail Voronov, gitarer
-
Yuri Smolnikov, gitarer, vokal
-
Dmitriy Shelemetev, trommer
-
Maksim Karavaev, computere
-
Mikhail Brovarnik, bass
-
Irina Unakovskaya, cello
-
Anna Goya, violin, vokal
Låter:
The Snow of the rails
-
The Face of a city
-
78 -
Absolute control
-
It is winter
-
Miss the target
-
A tree by the wail
-
Tuner
-
Substance
-
Smoke
Genre:
Russisk Progrock
- Elektronisk Rock
I Rockeweb:
2002
Webreferanse:
Romislokus
 |
Russisk
rock vet jeg fint lite om dessverre. Artig at det havner en cd fra
Russland i postkassa fordi noen har funnet Rockeweb på nettet. Rockens
veier er som kjent uransakelige. Presseskrivet som medfølger forteller at Romislokus ble startet opp i Kirov, Russland i 1998, og at
"Vinyl
spring digital autumn" er deres andre plate. Bandet spiller en
type progrock som virker å være basert på en helt egen resept, ganske
upåvirket av tid, rom, trender og hyper. Progressiv rock er betegnelsen
de gir musikken sin, men de strekker det begrepet vidt ut. Her er det
nemlig både elektronisk musikk, jazzrock og tidvis ganske eksperimentell
rock hvor de tar i bruk en lang rekke virkemidler for å få frem det de
har på hjertet.
Låtene er lange og utflytende og ofte må man sjekke om
neste låt har begynt, men som oftest har den ikke det. Som referanser kan
nevnes tysk elektronisk musikk fra 70-tallet, Pink Floyd fra 1970 til 1977 (Meddle, Animals, Wish you were here, Atom heart mother
osv)
og litt lett melodiøs muzak som man ofte hører som bakgrunnsmusikk når man ringer diverse selskaper som ikke gidder å svare deg før du har
blitt kraftig irritert. Det er i det hele tatt masse rart her i positiv
betydning, og mens man sitter og hører på plata får man plutselig opp
et bilde av Andrej Nebb i huet sitt. Hans Holy Toy er faktisk
også likt noe av dette som Romislokus lager.
Russisk og polsk er jo ikke altfor ulikt hverandre, som Arne Scheie
ville ha sagt det. Låt nummer 3, som heter "78", kunne vært hentet
fra et Tortoise-album, i alle fall det første minuttet av låta,
men så forandrer låta seg helt. Periodevis er det altså ganske
underholdende musikk, og det slår meg med ett at det er mye sensitiv koring
her, og samtidig oppdager jeg til min forskrekkelse at jeg ikke har
skrevet noe om forhistorien til bandet.
Mye er spunnet rundt Yuri Smolnikov, som er født i Ural regionen i 1955,
da med navnet Chudinov. Det har seg sånn at på plata står de oppført
med navna du kan se på øvre halvdel av denne sida, mens på
presseskrivet står de oppført, i alle fall noen av dem, med fødenavnet
først og det nåværende navnet i parentes. Hvorfor de gjør det slik
veit ikke jeg. Denne Smolnikov (Chudinov) viser seg å være en svært så
banebrytende personlighet innenfor det russiske musikkmiljøet. Mens han
studerte hydrologi i Odessa (nå Ukraina) stiftet han sitt første
rockeband som ifølge presseskrivet lagde classic rock. Her lærte
han å kjenne en god del andre folk som drev med det samme, og da han
flyttet atter nordover mot Kirov var han ikke snauere enn at han
lagde sitt eget rockelaboratorium. Der har han i en årrekke lært opp nye
musikere. Senere har han laget et laboratorium i Tomsk også.
I 1998 stiftet han bandet Romislokus sammen med to andre
rockeguruer fra verdens største land. Gorelev og Voronov
kom fra bandet The Ocean, som spilte kunstrock. Noe av det
viktigste som har kommet ut av dette samarbeidet er sammensmeltingen av elektronisk
rock og progrock. De rytmiske mønstrene på plata har for
eksempel blitt programmert av Karavaev.
Bandet har turnert hyppig og vært med på mange uavhengige festivaler i
Russland, og deres første plate, "Between two mirrors", fikk god omtale
verden rundt da den kom ut i 2001.
Plata du nå leser anmeldelsen av anbefales spesielt til de som liker å
lytte til plater som ikke sklir inn i skallen ubemerket og blir liggende
å duve hjelpeløst i en gjenlåst skuff i hjernen. Her må du jobbe litt
nemlig, men gevinsten er et utfordrende møte med musikk man sjelden hører.
Av låter man bør laste ned fra nettet er spesielt å anbefale spor 2 og
7, "The Face of a city" samt den særdeles melodiøse "A tree by
the wall".
Hvis jeg skal sette fingeren på noe så må det være at lydbildet er ganske
flatt og uten den futten man er vant til fra innspillinger i
høyteknologiske vestlige studioer. Dessverre har det heller ikke fulgt med
noen anvisninger om hvordan plata kan bestilles, men svaret finnes nok på
hjemmesida som. Thank you, my
friends from russia!
Rock Engh Roll 9 april 2002 |
|
