Rotor
Rotor 3
Elektrohasch
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 14 september
2008 |
Anmeldelse:
Denne trioen ble dannet i
Berlin i 1998, og de slapp sitt 3. album i desember 2007 - og feirer altså
sitt 10-års jubileum i november i år. "Rotor 3" fortsetter der "Rotor 2"
slapp, med instrumental, mektig stonerrock, men jeg vil nok si at de denne
gang fremstår som mer interessante enn på forrige utgave.
Rotor er ganske særegne i stilen og må vurderes ut i fra hva de har gjort
før og hva de kan klare å få ut av den relativt smale nisjerocken de
spiller. Denne gang treffer de godt. Alt har blitt litt bedre enn sist: de
har fått på plass et fenomenalt saftig sound, som strutter av fuzzy el.
gitarer på bunnlinja og sylskarpe soloer i front, en kolossalt feit og
sugende bass, og ikke minst et slagverk som virkelig får kjørt seg. Trioen
har blitt mye hardere enn tidligere, noe som kler dem godt, ja det blir
nesten som Kyuss eller Fu Manchu uten vokal.
En sånn plate som dette kan lett bli kjedelig, noe den forrige skiva led
under, men her har Rotor virkelig vært i kjelleren og henta både ideer og
energi for å stå løpet ut. Skiva er fylt til randen med buldrende riff; de
improviserer og briljerer på alle de 10 låtene, slik at bandet i utøvelsen
av enkelte temaer nærmer seg frijazzens frigjorte verden; og de går
selvsagt heller ikke av veien for å la seg inspirere av tysk krautrock og
progrockens mestere i King Crimson.
Jeg liker dem nok best når de drar på skikkelig, som i "Kaltstart", der
gitarriffa og soloene tar helt av i retning Jimi Hendrix. Men låta over
alle låter på denne skiva er nok åpningssaken: "Auf's maul?" Den er alle
Rotor-låters mor, deres signaturlåt, en helt ekstatisk, kolossal og
energisk instrumental som garantert vil trekke alle til sceneområdet
umiddelbart. Live går nemlig bandet for å være litt av en attraksjon.
Kanskje noen her i Norge ber dem? Håper det.
I mellomtiden kan du høre "Rotor 3" på cd og vinyl, slik du kan med alle
skivene på Stefan Koglek's Elektrohasch-label. Koglek er forøvrig sentral
i produksjonsprosessen her, og samarbeidet har nok ført til at hans band,
Colour Haze, og Rotor, har litt av hvert å tilføre hverandre. Det kan vi
høre på denne mektige skiva til Rotor. |
Rotor
Rotor 2
Elektrohasch
Cd
-
2005
Rock Engh Roll 13 september
2005 |
Anmeldelse:
Tredje skiva jeg anmelder på kort tid fra Elektrohasch dette. Denne gang
dreier det seg om tysk psykedelisk stonerrock levert av en trio fra Berlin
som ikke gjør det spesielt enkelt for nordmenn å finne info om dem. Det
skorter på info, men det vi vasser i er psykedelisk kunst på hjemmesida
deres, både i form av fotobilder og temmelig utenomjordiske malerier av
bandmedlemmer og annet. Tysk psykedelisk stonerrock er vel såpass smalt i
Norge at hvis du liker det har du vel bestemt deg for å kjøpe skiva
allerede, i så fall distribueres plata av et selskap som heter Swamp Room
Records, tysk det også. Men vær grei å les resten av omtalen selv om du skal kjøpe skiva da.
Rotortrioen er kompiser med Stefan Koglek i Elektrohasch Schallplatten og
er et krevende band på den måten at de lager relativt lange episke ofte
jazzinfluerte verk hvor det tilsynelatende ikke skjer all verden. Etter
flere testlyttinger begynner man å ense at det foregår saker og ting
nede på bunnlinja, der nede hvor det koker og syder, spruter og freser,
jamrer og skjelver. Innimellom avbrytes det til tider hypnotiske groovet
av en mannstemme jeg tror tilhører Behrang Alavi. Ettersom man blir kjent
med skiva flyttes de gjenkjennelige partiene på plata opp på en
oversiktlig plattform hvor man kan nyte det fritt for bedøvende grums i
lydbildet. Da hører vi temmelig friske stonerriff spilt på den sedvanlige
seige måten, før de faller tilbake til en verden av improviserte
lydlandskaper som er fylt med jamsessionansikter uten karakteristiske
trekk. Noen funker bedre enn andre selvsagt, men etter 20
gjennomspillinger er det fremdeles vanskelig å plukke ut enkeltlåter som
har festa seg i hjernemassen for godt, muligens bortsett fra åpningsslåta
som er litt utypisk. Den er ganske rask i takten, synginga er typisk for
genren, og låta fosser frem med wah wah-gitar og dansende bassganger.
Ellers har jeg egentlig ikke noe mer fornuftig å skrive om dette. Kanskje
bortsett fra at bandet blir sammenlignet med Kyuss på oversikts/katalog-sida
til Elektrohasch, men finnes det egentlig et stonerband som ikke er
influert av Kyuss? Plata er ikke noe makkverk men er heller ikke noe
kunstverk, den forandrer seg fra å være seigt eksplosivt og brummende
suggererende til middelmådig og langdryg i en og samme låt. Den passer bra
for de som bare kan sette seg ned og tenke på ingenting mens Rotors
psykedeliske stonertrip tar dem dit universet begynte for ca. 13
milliarder år siden. Ellers er det tydelig at de savner gode gamle DDR
skal vi dømme etter plateomslaget, he he. |
|
