RTX
Western exterminator
Drag City Records
Cd
-
2007

     
Rune Riff 14 februar 2008 |
Anmeldelse:
RTX består av
Jennifer Herrema fra indierockheltene i nå oppløste Royal Trux. Da Royal
Trux bestemte seg for at nok var nok, dannet Herrema, sammen med to
musikalsk slagkraftige karer, RTX. Debutplata deres, The Transmaniacon,
ble sluppet høsten 2004. Oppfølgeren, og den plata jeg skal ta for meg i
dag, ble sluppet i fjor, da med RTX som en femmanns lineup. Skiva er gitt
ut på Royal Trux mangeårige faste label, Drag City Records, og er å finne
på enhver oppegående musikknettbutikk her på berget.
Royal Trux var kjent
for sin glefsende, vindskeive og tidvis stilistisk sprikende indierock opp
gjennom 90-tallet. Disse kjennetegnene videreføres av Herrema og hennes
medmusikanter med utgivelsene til RTX.
Med fartstid i
nevnte band, Royal Trux, og det smått legendariske Pussy Galore (bandet
som fostret villmannen Jon Spencer fra Blues Explosion), er Herrema for en
erfaren og bereist artist å regne innenfor hva vi kan tillate oss å kalle
indierock, eller kanskje mer presist, garasjerock.
Vår plate, Western
Exterminator, kickstartes ikke med en adrenalinrockende uptempolåt slik
man kanskje kunne forvente fra denne kanten, men snarere gjennom en slags
seig og narkotisk neddratt sliter av en ”ballade”. Assosiasjonene til
trailerbriller, tequilas, mexicanerbart og overstadig beruselse er ikke
til å komme bort fra. Dette er en låt som tok meg noen gjennomlyttinger å
like, men når den først sitter utpeker den seg som et av de aller beste
kutta på en skive som har vannvittig mye sterkt låtmateriale i seg.
Sterkt låtmateriale
er en ting, men når bandet att på til, bedre enn de fleste andre aktører
innenfor samme sjanger, klarer å ivareta et helhetlig inntrykk og en slags
rød tråd hele veien gjennom, er det bare å ta av seg hatten og trille
terninger til krampa tar deg. Makan til go’plate!
Gitarene er
overstemte, sure og jævlige (på en god måte) å høre på. Breiale riff og
lite anbefalelseverdig traktering av instrumentene hører selvsagt med. RTX
blir av mange karakterisert som indierock, men garasjerock og punk, er
muligens mer presise betegnelser å bruke om denne gjengen.
Her sneies det innom
alt fra nevnte ballade til nærmest heavyrock-liknende låter, samtidig som
det er den minimalistiske tynne approachen i RTXs sound som hele tiden
klarer å binde skiva sammen til en helhet. Garasjerock uttrykket vi
kjenner igjen fra Royal Trux og Pussy Galore ivaretas også med den største
selvfølge. Jennifers hese, særegne og beint ut rocka stemmeprakt er
prikken over i’en. Denne skiva er et must!
Det er en
gjennomført slesk stil og en slags ikke-edruelig og rånete
”alternativ-party” følelse over hele Western Exterminator som gjør at du
som lytter høyst sannsynlig vil finne deg selv sittende og glise fra øre
til øre hver gang denne skiva spilles.
En av fjorårets
højdare på rockefronten. Anbefales! |