The Sap
Pop-On!
Sappy Productions
Hvit vinyl
-
2011
Rock Engh Roll 6 september
2011 |
Anmeldelse:
Så er debutalbumet til Oslo-baserte The Sap ute, gledelig nok levert på
hvit vinyl, med utbrettscover og morsomme bildemontasjer med på kjøpet.
Jeg skreiv om denne gjengen i 2009 da de ga ut sin første demo, og mente
på bakgrunn av den at vi sannsynligvis kunne forvente godsaker på neste
utgivelse. Nå er det heller ikke slik at bandet består av ferskinger,
medlemmene kommer fra kule band som Cheap Ass Buddha og Die Hard Fan? før
de ga ut demoen i 2009, så det er vel på tide at de leverer noe som
spraker og sparker.
I god rocktradisjon har de gitt sine
opprinnelige navn fyken og kaller seg heller The Knob, Gæsja, Stone, Lord
Gay og Dr. Love-Siren. Bandet spiller en myk form for melodiøs hardrock
med et snev av glam, grunge og powerpop kasta hulter til bulter inn i
sapkrukka. 10 låter har Stone og Lord Gay skrevet for anledningen, og sånn
jeg hører denne plata så har de plassert de beste først.
De starter
jo forsyne meg med regelrett hitmateriale i "You & i", "Pop-On!" og "Stuck
in a bottle". Låtene går rett inn i euforikonsollen og blir der. Bandet
oppgir at de liker band som Queens Of The Stone Age, Aerosmith og Alice In
Chains, og vi er ikke så langt unna en viss likhet i stil når The Sap
deler ut sine sterkeste kort på begynnelsen av plata.
Men resten av
side A er i beste fall dørgende kjedelig. Så snur vi
polyvinylkloridklumpen og tar fatt på side B. Vi hopper til låt nr. 2,
"The Dress". Den skiller seg ut fra de andre ved å være ganske funky og
rytmisk, og den har en ganske groovy rytme og en bra melodi. Opptur! Så
kommer en powerpop-låt som stresser fælt, ikke bra. Nedtur! Side B viser
seg å være ganske variert i stilen, for på "The pearl necklase" har de
senka tempoet og serverer oss en helt streit poplåt. Ganske fin også, og
bandet skal ha skryt for at de lager bra refreng som oftest ledsages av
finfin koring. Skiva avsluttes med en litt seig og tung grungerocker med
et riff som er snytt ut av nesa til Soundgarden. Ikke oppfinnsomt, men
tøffere enn tøfler, og med volumet på middels og oppover så blir det moro
å være lytter.
The Sap anno 2011 består manndomsprøven, og klarer
de å distribuere kremlåtene fra denne skiva til folks ører og i
rotasjonsnettet til for eks. Radio Norge og P4 så kan The Sap risikere å
bli ganske så populære. |
The Sap
The Sap
Demo
-
2009 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 3 august 2009 |
Anmeldelse:
King Slong, Mr. Gayboy the Knob Jockey, The Sex Explosion, Dr. Love-Siren
og Boy Redneck from Hell utgjør Oslobandet The Sap. Medlemmene har
tidligere spilt i Cheap Ass Buddha, Die Hard Fan? og Tony and the
Tremolos.
The Sap mikser sammen hardrock, grunge, glam, pop og humor til noe de
kaller stoner-pop. Bandet har mange forbilder, og ligner også litt på noen
av dem, som Aerosmith, Alice In Chains, Foo Fighters og Queens Of The
Stone Age.
Bandet har spilt inn 5 låter i Sunflower Studio i Oslo til denne demoen:
"Morning wood", som er A-siden på bandets første singel som ble spilt inn
i februar; "Bad choice", "Comfort living", The Pearl necklace" og "You and
i".
Jeg føler at disse låtene kun gir et signal om hva som vil komme når
bandet får reindyrka utrykket sitt. Foreløpig er det for lite snert og
punch i låter og sound til at rockefoten min tramper takta automatisk, men
bandet har potensial, for de skriver ganske melodiøse saker.
Låta "Morning wood" er knall. Litt fuzz i riffa og luft mellom
instrumentene gir det skyvet jeg synes mangler ellers. På den fungerer
også det vokale, som virker litt anspent på andre låter. "Comfort living"
er også er stilig låt, en skikkelig Aerosmith-rocker det lukter svidd av,
men vokalisten sliter med å levere varene. Dette er enda tydeligere på
grungeballaden "The Pearl necklace". Vokalisten og de som korer bak han
har et åpenbart forbedringspotensial.
Foo Fighters liker nok det de hører på "You & i", det er en låt de kunne
skrevet sjøl. Absolutt en fengende hardrocker som sitter i øret
umiddelbart. Så jeg synes bandet er inne på et vinnerspor som låtskrivere,
men denne demoen yter ikke låtene rettferdighet. Til det blir lyden for
tam.
Hvis spørsmålet de stiller ved å gi ut denne demoen er som følger: Får vi
en suksessfylt fremtid og er vi inne på rett spor? Da er svaret mitt
definitivt ja! |
|
