Schtöggminator
Schtöggminator
Luftwaffel
Records
Cd
-
2007
 |
Schtöggminator:
Jan Roger Roel, vokal
-
Frode Pettersen, bass
-
Vegard Mølnvik, gitarer
-
Andy Torpedo, gitarer
-
Organ Morgan, schtöü
Genre:
Norsk Punkrock
-
Schtöggrock
-
Luftwaffelrock
Låter: Kallikak
-
N.L.P.
-
Night sun
-
Sacred chao
-
King of moles
-
Mapmaker
-
Co-pilot
-
Grey
-
Face
-
Dissolution process
I
Rockeweb:
2007
Webreferanser:
Schtöggminator
-
Luftwaffel
 |
Uansett om du går på Karl Johan i Oslo, på heroin, på stylter eller
luftvafler, så har du godt av å bli rocka tilbake til steinalderen
innimellom. Det gjør godt for kropp og sjel. Stillesitting, møkkaprogrammer på tv-apparaturet og et urocka liv er roten til alt
vondt. I know. Rock er sunt året rundt, og det er de supre
antioksidantene i rock som tar rotta på de frie radikalene som herjer i
skrotten din ved ujevne mellomrom. Trondheimske Schtöggminator er skapt
kun for å ta knekken på disse ulumskhetene, og Luftwaffel Records har
vært så himla snille at de har spredd godsakene så godt som råd er rundt
i Norges land for å unngå dansband- og svensktoppar-epidemier.
Noen kasser øl en fyringsheit
vinterkveld i kjellerstua til noen av gutta i Luftwaffel-universet før
adventsstakene ble tent i 2004 førte til dannelsen av bandet
Schtöggminator - det beste bandnavnet i Norge siden Bare Egil Band.
Glaner du på navna på bandmedlemmene, Jan Roger Roel, Frode Pettersen,
Vegard Mølnvik, Andy Torpedo og Organ Morgan, vil du iaktta at de har
spilt i orkestre som Funny Farm (Jan Roger Roel), Seid (Organ Morgan),
Bomber (Andy Torpedo), Brutal Kuk (Vegard Mølnvik), No Life Orchestra
(Frode Pettersen), Motown Torpedos, Radio Saglars, Tremolo Wankers og Marthe Walle.
Til glede for noen, til håpløs fortvilelse for andre, okke som er dette
siste cd-utgivelsen fra bandet, neste gang blir det vinyl for alle penga.
Men denne gangen ble det cd, og musikken på den er soundtracket til
bandets omgivelser.
Schtöggminator er som en velsmakende hjemmelaget lapskaus hvor
bandmedlemmenes tidligere eskapader møtes til en date, og resultatet er
terningkast sex. Jan Roger Roel har en hardcore punkvokal som muligens
er en godt bevart hemmelighet i rocke-Norge frem til nå. Han synger med
livet som innsats og kler det infantile soundet til bandet ekstremt
godt. Organ Morgans syreorgel skaper det lille ekstra, den lille
variasjonen, som skal til for at du spenner ørene godt over issehøyde.
Vi hører at det er en heavygitarist her, Andy Torpedos fortid i Bomber
sørger for at Motörhead er som purre i lapskausen. Brutal Kuks Vegard
Mølnvik speller punkgitar og de to gitaristene duellerer som
tyfusbefengte pissemaur. Bassen til No Life Orchestra-medlem Frode
Pettersen hjelper de andre til å navigere i stormfull sjø, hvor punk,
hardcore og hardrock møtes til den endelige dyst langt der nede i
lapskausen. Kun på en låt, den avsindig fete "Grey", hører vi at
Pettersen bestemmer hvor skuta skal gå, på bølgan den blå, og seigt King
Crimson-beat danker ut tempo for en stakket stund.
Dette måtte jo bli bra, og plata bør nytes sammen med godt Lysholmer-øl
fra Dahls bryggeri i Trondheim - trønderne hyler gjerne innpå litt karsk
også, lapskaus fremfor sodd, og gode venner.
Rock Engh Roll 15
mars 2008 |
|
