Ian Senior
Shoot the moon
Goldhead
Music/Cappelen
Cd -
2001
Rock Engh Roll 29 mars 2008
(oppgradering) |
Anmeldelse:
Grünerløkkas store sønn Ian
Senior heter egentlig Jan Vardøen, og sammen har de to gitt ut sin andre
langspiller på platefronten. I denne anmeldelsen vil jeg kalle Jan for Ian siden det er det han heter på plata, ellers blir jeg så forvirra
og da kan det bli en elendig anmeldelse.
Ian har all grunn til å være
fornøyd med år 2000. Han har forfattet årets bestselgende cocktailbok
(Bar boka), blitt kåret til en landets mest velkledde menn i bladet
Cafe, og har i tillegg suksess som bareier og hotelleier på
Grünerløkka, og gitt ut albumet "The Night". Mange andre ville da vært fornøyd og satt seg ned med
en longdrink på en stillehavsøy og tatt det helt kult. Så ikke med
Ian; han jobber hardt og målretta med nye prosjekter.
Sannsynligvis er
det som låtskriver og musiker han har størst sjanse til å bli riktig
stor, hvis man skal dømme etter denne plata jeg har hørt en 10-12
ganger nå. Det er 12 låter
på denne andreplata hans og Ian har skrevet 11 av dem. Melodiene er bærebjelken
på alle gode rockealbum og denne plata har en håndfull udødelige
låter.
Stilen ligger på de raske og halvraske låtene et sted mellom
The Blasters, Neil Young, Webb Wilder og Leroi Brothers. Vi snakker
altså kvalitet her. Det eneste minuset på plata er åpningssporet. Det
er en grei Texasrock-aktig sak, men den går hårfint for fort. Litt
masete.
Fortsettelsen er derimot stor: "Dressed in black" har Young-gitarer og Blasters-skyv. En av platas høydare. De andre
kjappe, litt tyngre låtene er også veldig tøffe. Mr. Senior viser seg
også som litt av en kjenner av tradisjonell amerikansk rock. Han
blander inn elementer av blues, country, rockabilly og storbyrock på en
høyst raffinert måte.
"Train don't stop" er en klassisk countryrocker
mens "Samson and Delilah" hadde passa perfekt inn i en Vidar Busk skive.
Rockefoten går i stå etter noen runder med denne i spilleren. Ian
Senior kunne meget gjerne ha gitt ut en plate full av slike låter, men
det har han ikke gjort. Isteden har han laget en helt annen type låter
som dominerer plata.
Det er de rolige, sjelfylte rockeballadene som er i
flertall på plata. Denne mannen har soul! Det vil forundre meg
om det gis ut mange låter av samme kvalitet som "Shoot the moon", "Man that i know" og
"Blue guitar" i Norge dette året.
Disse låtene er så flotte at
man stadig må inn å sjekke om det virkelig er Ian Senior som har
skrevet dem (det er det). Hvis du liker Midnight Choir, Marshall
Crenshaw, The Walkabouts,
Chris Isaak, Jeff Buckley, Elvis, Buddy Holly eller Roy Orbison så er dette
plata for deg.
Kremen av studiomusikere fra Oslo og Halden er med på å gjøre denne
plata til en av årets innetiere. Hvem er forresten mannen som spiller så likt
Neil Young på "Dressed in black" og "Blue guitar"? Er det deg det også
Ian? I så fall gir jeg meg ende over! |
