Ron Sexsmith
Ron Sexsmith
Interscope
Records
Cd -
1995
 
Rock Engh Roll 21 april 2008 |
Anmeldelse:
Dette utmerkede albumet er laget av en canadisk artist som dessverre er for lite
kjent i Norge. Ronald Eldon Sexsmith heter denne coole, litt barnslige karen fra Canada,
som er født i 1964 og bosatt i Toronto.
Ronald er mannen på omslaget, og som de fleste andre artister med "feil"
fødenavn så måtte en
bitteliten modifisering av navnet til for å bli rockestjerne. Spør Bob Dylan og
David Bowie.
Ron Sexsmith har nok ikke
blitt noen stor rockestjerne reint salgsmessig, men han har i skrivende stund
laget en håndfull
aldeles supre album som alle burde solgt til minst platina, så han har bestått
rockestjerneprøven med glans. Dette er anmeldelsen av hans andre som ble gitt ut i 1995, og
som het bare "Ron Sexsmith". Hans første album var lite å skrive hjem om,
så dette er hans egentlige karrierestart.
Ron lager
relativt rolige saker, ofte halvakustisk, en sånn singer/songwriter med en
liten rockegutt i seg, med tekster som handler om at det ofte er de små bagatellene som
skjer hele tida hver dag som gjør livet verdt å leve. Det virker som om Ronald er en
gutt som er i total mental balanse, og har funnet ut at det er jævlig
deilig å bare sitte i en stol uten å gjøre en dritt mens tida ruller
videre, sjekk ut teksten på fortryllende "There's a rhythm":
- "There's a rhythm under the song, and it beats for the old and the
young - And it pounds in the back of the sun - It's the sound of one
drummer, one drum" -
Det er ikke alle som kunne
ha livnært seg på det, men Sexsmith KAN skrive låter og tjener nok litt penger selv om
han ikke
har blitt så fryktelig kjent. Han har forøvrig skrevet alle låtene på plata
selv, minus "Heart with no companion", som er skrevet av en annen canadier, Leonard Cohen.
Sexsmith ligner litt på Cohen i måten å skrive låter på, men Sexsmith er
mer leken, litt barnslig, en guttehvalp egentlig, men en skikkelig cool og
laid-back en altså. Han skriver også låter som ligger i samme mentale
divisjon som nok en canadier, les videre så får du vite hvem (nei, det er
ikke Neil Young denne gang).
Plata er produsert av allestedsnærværende Mitchell Froom. En annen
kjent kar, Daniel Lanois, har produsert siste sporet på plata og er også med og
spiller. Jeg grublet lenge på hvor jeg hadde hørt noe som minnet om Sexsmith
tidligere, og etter hodepine etter for mye tenking kom jeg frem til det:
Nettopp Daniel Lanois, en kar som definitivt ligger i samme mentale
divisjon som Sexsmith, men i en slags bestefar-rolle.
De fineste låtene er også de roligste. Da er Ron Sexsmith veldig lik seg
selv og han minner ikke om noen spesielt. På de litt mer rocka sakene så kan han
derimot ligne på litt av hvert. Han ligger vel et sted i mellom nevnte Cohen, soloskivene til nevnte Lanois og litt Robbie Robertson, kanskje.
Det er hans barnslige utseendet, vakre stemningsfulle melodier og dypt
følelsesladede tekster som smelter en annen barnslig gutts hjerte, hør
bare:
- "Secret heart - What are you made of? - What are you afraid of? -
Could it be three simple words, or the fear of being overheard? - What's
wrong? - Let her in your secret heart".
Det eneste jeg kan utsette på plata er egentlig bare synginga hans i de halvharde låtene, når
stemmen når de høye tonene. Han takler ikke det, men det bryr han seg ikke så
mye om virker det som, for han gir jernet uansett, og det er så utrolig
sjarmerende.
Det er altså de akustiske perlene på plata som drar kvaliteten oppunder taket.
De er sjeldent vakre og med tekster som er fortellende i sitt utrykk, og det han
forteller om er tydeligvis egenerfart. Han har også en artig vinkling på tekstene sine
med fine ordspill som for eks. denne:
- "A day is long, many hours to fill. But it's
alright if we let a few minutes spill. Don't have to run when the pistol's
fired, it's
alright if we let the meter expire. Where's the crime in wasting time... with
you" -
Slike tekster fyller plata og man blir nesten helt i mental balanse bare av å høre
stemmen til Ron synge de tekstene, ovenstående forøvrig hentet fra øde
øy-låta "Wastin' time". Andre øde øy-låter her er selvsagt "There's a
rhythm", akustisk vakre "Speaking with the angels", følsomme "Secret heart"
og turistbrosjyren for en liten by i US, "Lebanon, Tennessee", pluss
pluss.
Plata er forøvrig dedikert til den udødelige rockern
Harry Nilsson. |
