Shoot The Breeze
Nomadism
Cd + bok
-
2011
Rock Engh Roll 6 oktober 2011 |
Anmeldelse:
"Nomadism", med undertittel "the Sonny Terrence Brentwood story, final
chapters", er navnet på Eiker/Drammensbandet Shoot The Breeze sitt nye
verk.
Shoot The Breeze spiller noe så uanstrengt deilig som rå,
riffa, melodiøs hardrock med pønsj og skyv, og på ep-en "Angels Avenue"
fra 2009 imponerte de denne anmelderen stort. Da produserte selveste
Ronnie Le Tekrø. Denne gang har de produsert selv i Road kill Studios, men
har fått hjelp til mastring og mixing i Jailhouse Studios av Tommy Hansen.
I tillegg har de denne gang dratt inn flere gjestemusikere til å bidra i
et lydbilde som har vokst mange toner sterkere siden 2009.
Restless
soul - you must rock n' roll sier kvartetten Mats Nedberg på gitar, sang,
keys, perc og strings; Tor Erik Fredheim på gitar, sang og perc; Andreas
Baklid på trommer, sang og perc; Mats Faugli på bass, sang, perk,
keys/orgel og harmonica. De slår på stortromma så det gjaller mellom
dalene i indre Buskerud når de nå på dramatisk vis forteller oss den hele
og fulle sannhet om Sonny Terrence Brentwood. De kombinerer på denne
utgivelsen musikk, poesi og visuell kunst på en original måte. Det kalles
visst Hybrid-kunst.
Mens man hører på Shoot The Breeze kan man lese
bandets tekster om Brentwoods utfordrende livsførsel og hans endelikt,
mikset sammen med visuelle bilder som skal sette deg i rette sinnstemning
slik at du reint psykisk er på samme frekvens som herr Brentwood. Plata
består forøvrig av 16 lydspor som selvsagt kan høres isolert, men dette er
jo et konseptalbum som passer best når det inntas intravenøst som en
helhet, må vite. Hva så med musikken gutta har lagd? Les videre.
Det er betryggende å høre at Shoot The Breeze fortsetter der de slapp med
"Angels Avenue". Dette låter bra gutter! Vi visste jo at bandet kunne
komponere og spille feiende flotte hardrockere med snasent gitarspill,
fett groove og dritfine harmonier, men på "Nomadism" har dem i tillegg
blottet en sans for et variert musikalsk utrykk som inneholder både lekre
ballader, progressiv metal og akustiske penheter. Plata er rett og slett
en prydbusk for øregangene!
I all anstendighets navn bør jeg vel
droppe noen låttitler som jeg favoriserer her: "Redrocks longest tail" er
stoooor progressiv hardrock, åpningslåta "Bad blood & beef" riffer saftig,
"Days of burdened times" braker illevarslende og har et sax-spor gjort av
Ole Jørgen Bardal som er bare så velplassert, "(s)word don't fit" er en
sykt fin ballade klart påvirka av nevnte Le Tekrø og hans TNT, "Gutterfly"
er klassisk tung riffbasert hardrock, på "Child of my mind" bryter de helt
med sitt eget riffunivers og leverer en smakfull og rytmesterk
annerledeslåt med en kjempefin akustisk gitar og strykere med på kjøpet, i
"Contrapazzo" får vi en ny riffkonge med spisse el-gitarer og delikat
koring, en vakker pianoballade i "Saints", og i tittelsporet får vi
blytung bassgang i en ny halvrask progmetalballade. Hva har disse gutta
spist i det siste?
PS: Dette var en krystallklar anbefaling! |
Shoot The Breeze
Angels avenue
Ep
-
2009 -
På MySpace
Rock Engh Roll 13 september
2009 |
Anmeldelse:
Mester Ronni Le Tekrø har produsert Shoot The Breeze' nye innspilling. Det
er fremdeles 4 unge gutter fra Hokksund i Buskerud som driver dette
kraftlaget, Mats, Vinnie, Fowlie og Andy, så det er kontinuitet i rekkene,
og det høres, for bandet spiller hårreisende bra sammen på ep-en "Angels
avenue".
De som tror Tekrø påvirker Shoot The Breeze til å spille TNT-plagiat blir
nok overrasket. Vel er gitarspillet eksellent, både riff og soloeskapader,
men det som imponerer mest er bandets evne til å foredle sine ideer til et
tungt, variert, friskt og moderne hardrocksound, som inkluderer flere
subgenre innenfor hardrockuniverset.
Shoot The Breeze har vokst mange centimeter siden albumet "Ministers of
mind" fra 2007, selv om den langt i fra var noen ueffen sak. Første låta
på plata er fremragende. "Feel as a victim" bringer tankene mot ruvende
band som Faith No More, Deftones, Helmet og Incubus, for vi snakker om
ganske intelligent og melodisk hardrock, med innslag av heftige
metalbølger - hør på enorme "Indefinable quality" - hvor det mysser av
spenstige tricks og begersvingende overganger. Det er videre en lettelse å
høre et hardrockband med superbra vokal, og plenty med fine harmonier i
koringa.
I tillegg har de med den obligatoriske balladen, "Bitter seeds of
yesterday", som hardrockband alltid hadde med på platene sine i
hardrockens glansdager, men som for sjeldent høres i våre dager. Shoot The
Breeze takler det også, og klarer å få frem litt allsangstemning. Med
Tekrø som produsent, inspirator og teknisk hjelpegutt har Shoot The Breeze
vokst med oppgaven og leverer en særdeles godkjent ep som fortjener
massivt med oppmerksomhet. |
Shoot The Breeze
Ministers of mind
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 5 oktober 2008 |
Anmeldelse:
Før i tida kjørte jeg gjennom Hokksund hvis jeg skulle til Drammen eller
Oslo, men nå har dem lagt om veien for at de harde trafikantene skal spare
tid og slippe unødig svinging. Likevel vil jeg anbefale å ta turen innom
koselige Hokksund, vær en myk trafikant en stund, spis en kake, og ta
videre bakveien til storbyene lenger øst. En avstikker så og si, akkurat
som starten på denne omtalen er en avstikker, for selv om Shoot The Breeze
kommer fra Hokksund i Buskerud handler jo denne omtalen ikke om
tettstedet, men om et av stedets sagnomsuste rockeband. De har nemlig fylt
4 år allerede.
Mats, Vinnie, Fowlie og Andy kaller de seg, de 4 unge gutta i Shoot The
Breeze, som allerede har 4 egenproduserte utgivelser på samvittigheten, og
de jobber nå med en ny ep mens dette skrives, med selveste Ronni Le Tekrø
som produsent. Tekrø er guruen i dette landet for et vell av unge musikere
som synes hardrocken på 70- og 80-tallet fremdeles er the real thing.
Tekrø har fått ferten av noe som er på gang med Shoot The Breeze, og han
er ikke alene om det, de har nemlig en haug med spillejobber bak seg
allerede, og det teller nok mye å få være support for band som CC Cowboys
ganske tidlig i karrieren sin.
"Ministers of mind" er bandets første fullblodsalbum, og de er nok
allerede flinkere til å spille og bedre låtskrivere skal det vise seg når
den nye ep-en slippes i høst, men de har allerede mye snadderbefengt rock
inni seg som har verka etter å slippe ut på plate. Shoot The Breeze er
ikke nok et band som høres ut som en lettvekterutgave av AC/DC eller
Metallica, som går i samme duren fra start til mål, bandets store styrke
er nemlig det varierte utrykket på plata, her er det ikke bare lass på
lass med forlengst ferdigtygde riff eller melodier som en aldri får helt
taket på, men derimot 11 ganske forskjellige låter som bringer tankene til
alt fra de to nevnte til Red Hot Chili Peppers, Rage Against The Machine,
svenske Freak Kitchen og norske TNT.
Det er de riffsterke småfunky hardrockerne de har best taket på enn så
lenge; "Another life to live", "Child of your mind" og "Begun to bend"
harver, rocker, river og svinger skikkelig. Shoot The Breeze fremstår som
en drømmebooking for konsertarrangører som ønsker et band som skaper
partystemning før hovedbandet går på, og med flere kongeballader som
Metallica-inspirerte "Sword don't fit" i systemet kan det hende den nye
Tekrø-produserte ep-en snur opp ned på rollene sånn at det er Shoot The
Breeze som topper plakaten, med TNT som support. He he da hadde nok bandet
måtte tåle å bli løftet opp på den kulturelle gullstolen i Hokksund for
evig tid. |
|
