Sonic Bandits
2007
Bandit
Rock Records
Ep
-
2007
Rock Engh Roll 3 januar 2009 |
Anmeldelse:
Sonic Bandits holder til i en gammel silo i Oslo. Det ligger i navnet hva
denne gjengen driver med. De er noen soniske røvere som stjeler litt her
og litt der. Dette lager de pølse av. En rockepølse. Pølsa er god på smak,
for den inneholder garasjerock, boogierock, rock 'n' roll, punkrock og
litt glamrock for å sette en ekstra spiss på det. Det er ikke banebrytende
rock vi hører, men det er løssluppen moro og det ruller og koker såpass at
gliset sitter løst og føttene tramper takta automatisk.
Høsten 2007 spikra bandet 10 låter fast i Harry's Gym Recording Studio. 5
spikre ble dratt ut igjen, produsert og miksa av Bjarne Stensli, mastra av
Morten Lund på Masterhuset, og gitt ut på ep-en "2007"; denne gang på egen
label kalt Bandit Rock Records, ikke Mother Ocean Records som den forrige
ep-en ble gitt ut på, som jo var en 7" vinyl-ep. Lyden på vinyl-ep-en var
forøvrig en del råere enn på denne nye cd-en. Ja, bandet har jo faktisk
lagt om stilen ganske mye siden "One track mind" for et år siden, da var
de jo mer et punka garasjestøyrockband
Åpningsrockeren på denne ep-en er full av faen, og gjaller i øra lenge
etter at plata har tatt kvelden. "Kick it out" heter låta og den høres
akkurat sånn ut. Bra saker. Som nykomposisjoner blir resten av låtene
kanskje litt anonyme, men trøkket er der og de er som pupper fulle av
partystemning og hjemmelagd melk med styrkedråper spruter veggimellom til
laseren svimer av og føttene dine plutselig er høyeste punktet på kroppen
din. Sistelåta er forresten også ganske tøff hører jeg nå: Yes, Elm Street
baby, is a place to go! |
Sonic Bandits
One track mind
Mother
Ocean Records
7" Ep
-
2006
Rock Engh Roll 9 desember 2006 |
Anmeldelse:
Mange er faktisk ikke klar over at et menneske ler ha ha ha, mens hesten
ler knegg knegg knegg. En universitetslærer som uttaler e som a og som i
tillegg stammer sier kkkk... kkkk... kkknagg når han skal si at jakka til
en elev som har blitt utsatt for den stengte dørs politikk har jakka si
hengende på en knagg. Hvilken knegg eller knagg skal vi henge Sonic
Bandits på da tro?
Disse soniske bandittene har plaga nabolaget med gitarstøy siden 2002.
Flere styggbra låter har blitt innøvd av laget mens de har drømt om
publisering av et profft plateselskap. Drømmen ble hørt. Mother Ocean
Records tok på seg jobben. Lyden er selvsagt skrudd hos en av mine
favorittprodusenter, Håvard Lunøe-Nielsen, i hans Come Again? Studio.
Begivenheten fant sted i februar 2006, med mødrene til bandmedlemmene
tilstede i lokalet. I studio teipet de fire låter til denne ep-en: "One
track mind", "Wondermouse", "Nothing" og "Goddamn". Alle er
begersvingende, skurrende og ekstatiske som hestemøkk etter halvsyv timer
i solsteika.
Soniske banditter. Et artig navn. Før vi hører plata tenker vi på vrengte
overstyrte gitartoner møblert med fuzza garasjelyd og melodier som er på
utlån fra de gamle mestere innen faget. En kombinasjon som lover godt. Vi
har hørt det før, men hva er det egentlig vi ikke har hørt før ved
inngangen til 2007. Vel, Sonic Bandits har en hånd i lomma til UK Subs og
en hånd i lomma til My Bloody Valentine, og det drives fremover med
fandenivoldsk kraft.
Tenk at disse har jobbet nede i en grumsete kjeller i så mange år uten at
vi vinylslaver har hørt de før. Litt av et stunt å gi det ut på vinyl
forøvrig. Sånn skal det være. De 4 låtene på ep-en siger sakte inn i
geleklumpen (les hjernen) bak beinstrukturen som omkranser den. Etter noen
runder på full fart rundt og rundt og rundt føler du at du har hørt plata
før neste gang du spiller den, selv om du tar en pause fra den i mange
uker. Jøss, tenker du, dette har du hørt før. Så kommer du på det: "One
track mind"!
Det forventes flere godbiter fra disse gutta, som jeg tror holder til i
Oslo, og jeg kommanderer dem herved til å fortsette å gi ut sakene sine på
vinyl. Det er tross alt det som er fremtidens musikkmedium! Dette smalt
rett inn i planeten gitt! |
|
