The Sonic Barrels
Suburban heroes
Ep
-
2006
Kjøp
 
Rune Riff 13 september 2006 |
Anmeldelse:
The Sonic Barrels er fra Sverige og spiller rock n roll på den gode gamle
måten. Inspirasjonskildene ligger helt oppi dagen og du hadde ikke trengt
å ringe en venn en gang hvis du hadde fått spørsmål om dem i Vil Du Bli
Millionær. Bandet roter sammen en salig blanding av New York Dolls, MC5,
Stooges, Motorhead og Hanoi Rocks på denne EPen, ved navn Suburban Heroes.
Bandet låter kanskje som Hellacopters ville gjort i et
konfirmasjons-selskap med finkjemma hår og nypressa dressbukser, et snilt
barnebarn av en MC5/New York Dolls-kloning, eller noe i den duren.
Sonic Barrels er kanskje lette å båssette og noen ville sikkert avskrevet
dem glatt som kjipe kopister, men personlig synes jeg det er lettere å
like dem på tross av deres banale enkelhet og rett frem rock n roll. Faen
da, man trenger ikke finne opp kruttet hver gang for å lage noe som
virkelig svinger. For det gjør det til tider av Sonc Barrels.
Bandet har gitt ut en del ting tidligere, så de er ikke som debutanter å
regne, men på denne EPen blir du i hvertfall presentert for fire nye spor,
hvorav samtlige er laget av bandet selv. Bandet består forøvrig av Johnny
Doll (ikke verdens mest oppfinnsomme navn til en selverklært New York
Dolls fan, eller hva?), Rick Torpedo, Sonny Barrel og en fyr som bare
kaller seg Trucker. Opfinnsomheten til disse svenskene er tydeligvis
limitert.
Men la oss heller konsentrere oss om musikken: Tre av fire spor på denne
plata er up-tempo rocka låter som setter stemninga fra første riff. Låt
nummer tre er låta som skiller seg ut, rent musikalsk, på denne EPen. Her
har dem laget en pen liten ballade-sak som retter tankene mine mot Stones
og det kalde 60-70tall.
En EP som dette er selvsagt et hyggelig bekjentskap, men går antakeligvis
fort i glemmeboka. Den enkle oppskriften fungerer forsåvidt brillefint på
en firespors sak som dette, men jeg er redd gutta i abndet skulle fått
problemer med å dra i land en helspiller med utelukkende slikt låtmatriale
og fremdeles ha æren og lytterens oppmerksomhet intakt. Men summa summarum
er dette underholdene, enkelt og ganske gøy. I hvertfall litt. |
