Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Soup
Come on pioneers
How Is Annie Records

Cd
- 2008 - På MySpace





Rock Engh Roll 27 februar 2009
Anmeldelse: How Is Annie Records bekrefter sitt ry som et av landets ledende indieselskap med nok en utgivelse som krever total innlevelse fra lytteren, men denne gang, ikke med et resultat som innebærer total overgivelse, selv om deler av plata har høyreiste og stolte øyeblikk.

Soup er 25-åringen Erlend Viken, trønder, en kar som er vel så opptatt av miljøvern som snål rock. Med plata følger en liten pose frø, trøndersk gran, som han ber deg om å plante for å redusere CO2 i atmosfæren. Det tar litt tid til våren kommer, men det skal jeg selvsagt gjøre. "Come on pioneers" er således en bærekraftig skive med nullutslipp. Platecoveret er derfor selvsagt laget av resirkulert materiale, noe som gjør den skjørere.

Skjør er også musikken, og sår, og annerledes. Soup kombinerer sentimentale lydpassasjer med elektroniske virkemidler, innimellom rocker det lett, eller det tar vendinger som nærmer seg ambient, støyrock, postrock og 70-talls progrock. Viken gjør alt, så det blir pålegg på pålegg. Jeg er litt usikker på om det fulle bandet som opptrer i form av Soup live opptrer på plata eller om det er kun Viken og hans multiinstrumentalisme, men uansett blir det litt av en soup.

Jeg liker selvsagt sårheten i låtene, men det er litt ute av vater allerede på første låta da en trist melodi blir backet av typisk How Is Annie-elektronika. Alt funker ikke her, jeg må innrømme det. Sikkert moro å spille, sikkert kult live, men på plate blir det i beste fall annerledes. Av en eller annen grunn løsner Viken på snippen lenger ut på skiva, og på låt 7, platas høydepunkt, "Ambulance for human", smelter det som snø på vått tak i mai. Der finner Soup en balanse mellom sårhet, elektronika, melodi og rytme som er sunn for lytteren, der oppstår den kjemiske reaksjonen mellom musikk og lytter som er så viktig, den noe udefinerbare reaksjonen som bare er der, men som er så vanskelig å beskriver med ord.