Spiritualized
Songs in A & E
Castle
Cd
-
2008 -
På MySpace

     
Rune Riff 22 juni 2008 |
Anmeldelse:
Det er hele fem år
siden deres forrige album, den noe uinspirerende Amazing Grace, og i
mellomtiden har Jason Pierce ligget for døden med dobbeltsidig
lunge-betennelse. I realiteten så bandet klinisk dødt ut. ”Death, play
your fiddle” som Pierce selv messer allerede i låt nummer tre på denne
skiva.
Gode låter,
musikalsk kløkt, variasjon og et latterlig godt album, deres sjette i
rekken, puster liv tilbake i lungene til Pierce og alle oss som er glad i
det denne mannen setter sin signatur bak. Spiritualized er, på denne
skiva, faktisk mer vitalt og troverdig enn de har vært siden Ladies and
Gentlemen We’re Floating in Space fra –97.
Historien kjenner
vel de fleste. Jason Pierce dannet Spiritualized etter at hans (på alle
måter) svevende, men legendariske, Spacemen 3 gikk i oppløsning tidlig på
90-tallet. Pierce videreførte det, til tider lite edruelige og
narkforhelligende soundet som gjorde Spacemen 3 til et knallbra band, inn
i det som i dag er Spiritualized. På veien ble noen de aller heftigste
psykedeliatripene slipt bort til fordel for et orkestralt indierock sound.
Men det er ikke bare
de altoppslukende og monumentale orkestrale arrangementene som gjør
Spiritualizeds låter så bra. Evnen til å blåse på, støye og ”rocke ut”
ligger hele tiden på lur og er med på å gi flere av låtene på denne skiva
et spennende uttrykk denne lytteren verdsetter. Ekko av alt fra Stooges,
MC5 og Velvet Underground til Sun Ra, Beefheart og Dr. John gir gjenlyd i
Songs in A & E. En ustø musikalsk mikstur som funker som faen. Når Pierces
stemme er så deilig sprukken og tilsynelatende bærer preg av levd liv, gis
Spiritualized et sound og et kvalitativt snitt som er få andre forunt.
Selv har jeg en
tendens til å henge meg opp i soundet på ei plate og følelsene det gir
meg. Låter er også viktig. Og gode låter er det nok av på Songs in A & E.
Ta f.eks. den allerede nevnte Death Take Your Fiddle, You Lie You Cheat og
Baby I’m Just A Fool. Tre eksempler som viser bandet fra tre litt
forskjellige musikalske innfallsvinkler. Førstnevnte er en morbid ”venter
på å dø” vise, neste en real utblåsing i gammel Sister Ray tradisjon, og
sistnevnte er en slags Magnetic Fields liknende poppreget og orkestral
sang med Pierces seige vokal.
Disse tre låtene
(jeg kunne nevnt alle) er eksempler som beviselig gjør skiva variert, men
aldri uten å miste Spiritualizeds signatur. Dette gjør sitt til at skiva
aldri blir kjedelig, men fortsetter å engasjere gang på gang og frembringe
den gode stemningen du har lengtet etter siden Ladies and Gentlemen.. og
Spacemen skiva Playing With Fire fra 1989.
Jeg håper og
tror Pierce har mer herlighet på lager. Jeg hadde i alle fall ikke ventet
meg dette av ’Spaceman’ Pierce lenger. |