Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Stella Come Lately
What breath
of fresh air
 

Lately Records
Ep
- 2004
Stella Come Lately: Oslo/Bryne-band som ble dannet på vårparten 2003, som i dag har denne besetningen: Anbjørn Ree, vokal, gitar, didgeridoo - Sigurd Mikkelsen, sologitar - Martin Jenssen, bass, gitar, soundscapes - Henrik Øye, trommer, perkusjon
Gjestemusiker: Ketil Kielland, B3 Hammond
Genre:
Norsk akustisk rock
Låter:
Pathological pity
- Free at last - Then and only then - A tale from a true soul - What breath of fresh air
Favorittlåt: What breath of fresh air

Webreferanse: Stella Come Lately

Oslo/Bryne-bandet Stella Come lately er allerede ute med sin debut-ep, knapt et år etter at de begynte å spille sammen. Kvartetten har fått solid hjelp av Ketil Kielland bak miksepulten i hans Sweep Studio og Schultz Studio mellom november i fjor og april i år.

Musikken på denne 5-spors ep-en er skrevet av hele bandet og tekstene er skrevet av sanger og rytmegitarist Anbjørn Ree. De har på tross av sin korte levetid allerede rukket å gjøre en rekke konserter, blant annet på Betong, Studentersamfunnet Bislett, Jæren Musikkfestival og Palace Grill, for å ha nevnt noen. Derfor låter det ganske samspilt, og de skal ha massivt med skryt for at de lager sine egne låter, som de også synger på engelsk.

Bandet spiller på akustiske instrumenter, men har et rocka, riffbasert utrykk, som egentlig ikke minner om så mye annet jeg har hørt, kanskje bortsett fra Alice In Chains rundt utgivelsene "SAP" fra 1992 og "Jar of flies" fra 1994, men det er kun i små glimt, for Stella Come Lately åpenbarer seg også i en annen drakt, nemlig en svevende, balladeorientert og litt trist drakt, som i det fine drøyt 6 minutter lange tittelkuttet.

Det er ingen tvil om at denne stilen har sin fremtid, tidløs og trendløs som den er, men det er heller ikke tvil om at bandet har en jobb å gjøre når det kommer til låtskriving og feeling. Låtene blir ikke sittende i minnesentralen etter at skiva er ferdig, selv etter gjentatte spillinger, på tross av at bandet er akustisk, spiller bra og helt åpenbart legger stor vekt på det instrumentelle.

Likevel, dette er deres første ustøe skritt som plateartister og de kommer garantert sterkere tilbake når de har modnet seg som låtskrivere.

Rock Engh Roll 23 juni 2004