Stonefish Brigade
Shackles undone
CCAP
Cd
-
2008 -
På
MySpace
 
Rock Engh Roll 1 mai 2009 |
Anmeldelse: Å
bli kjent med et band et halvt år etter at de har gitt ut sin andre plate
blir vel omtrent som å begynne å se på en film midt i. Jeg synes det er
spennende å følge et band fra starten, fra sin spede start i et skittent
øvingslokale med dårlig lyd og billig utstyr, til de begynner å få
spillejobber, gir ut en demo, og til slutt får innpass hos et
vennligsinnet plateselskap for å gi ut sitt livsverk, sin første
langspiller. CCAP i Stavanger har gitt mange artister i området en flying
start på karrieren. Noen av artistene har blitt nasjonale stjerner, noen
har floppa, og noen har fått masse oppmerksomhet lokalt og regnes for å
være knallgode uten at de slår an noe særlig ellers i landet. Stonefish
Brigade tilhører nok siste kategori, enn så lenge, for bandet har
kvaliteter som bør løfte de opp fra skyggenes dal.
Stonefish Brigade fikk gode omtaler for sitt selvfinansierte debutalbum, "Lay
down your arms", i 2006. Bandets stil er en krysning mellom americana,
countryrock, gothrock, gospel og britisk folkrock, og inspirasjonskildene
er mange og varierte, som Nick Cave, Johnny Cash, Leonard Cohen, Arcade
Fire, Sisters Of Mercy, Tom Waits, Nine Inch Nails, Pink Floyd, Kate Bush,
Belle & Sebastian, Woven Hand (16 Horsepower) og Handsome Family.
Personlig synes jeg også de kan minne om band som Madrugada, The
Walkabouts, Tuco's Lounge (oppløst), Hellbillies, Freakwater, The
Waterboys, The Doors, Jim White og Jethro Tull. Sistnevnte fordi bandets
fløytist, Vibeke Lunde Steinstø, er gitt masse spilletid og imponerer med
lange herlige solopartier. Ellers er det Morten Fiskaa sin vokal som står
frem som sentral i bandets line-up, han har en stemme som ligger i leie
til Nick Cave, Sivert Høyem og Mark Lanegan, litt mørk og gotisk. Bandet
består av 7 personer, og vi får høre orgel, mandolin, banjo og trekkspill,
og alt er med på å gjøre dette til en variert plate med mange lekre
detaljer. I tillegg er det huka inn et par kvinnelige gjestesangere som
spriter opp brorparten av låtene.
Stonefish Brigade signerte for CCAP våren 2008, etter flere hyggelige
opplevelser siden utgivelsen av debutalbumet, ja en av bandets låter,
"Winter", ble blant annet kåret til Rogalands 8. viktigste låt av
Aftenbladet. Debutalbumet og tidligere snakkis om bandet har gått meg hus
forbi så jeg veit ikke om de har blitt bedre på "Shackles undone", men jeg
er såpass imponert over denne at jeg må sjekke opp debuten også. Det meste
er variert her, også kvaliteten på låtene, noe som gjør at jeg ikke vil gi
skiva bare hyggelig omtale. Men plata må høres noen ganger før den sitter,
og den ene gromlåta etter den andre fester seg. En bra sak er den noe
Hellbillies lignende "O' lord", med gospelkor og drivende godt refreng og
orgelspill. En annen stor låt er "Turn on the lights", som av en eller
annen morsom årsak har flere Neil Young-tekstlinjer i seg. På mektige
"Drive my car" messer de frem en grandios og mørk gothrocker, før de er
tilbake i folkrock-landskapet igjen i fine "Houselord". Silje Vige og
Morten Fiskaa driver også med nydelig duettsang på den halvakustiske
perlen "The Ice melts slowly", og viser med den at dette bandet er i stand til
å skrive låter som matcher sine inspirasjonskilder.
Denne plata skal jeg sette i hylla nå, har spilt den nok for denne gang,
men skal ta den frem igjen om noen uker, og da vil det ikke overraske meg
om den står frem som en skikkelig godbit, for jeg har en sterk følelse av
at denne plata tåler tidens tann og kan vokse seg enda sterkere med tida. |
