Sula Bassana
Dreamer
Nasoni Records
Lp
-
2002
Sula Bassana
Dreamer
Elektrohasch
Cd
-
2005
Rock Engh Roll 25 september
2005 |
Sula Bassana:
Er et enmannsprosjekt startet opp rett etter årtusenskiftet av tyskeren Dave Schmidt fra Berlin.
Genre:
Tysk Psykedelisk Rock
-
Spacerock
-
Psykedelisk Elektronika
-
Psykedelisk Progrock
-
Psykedelisk Stonerrock
I Rockeweb:
2002
-
2005
Webreferanser:
Sula Bassana
-
Elektrohasch
-
Nasoni Records
Anmeldelse:
Sula Bassana er det nyeste prosjektet til Dave Schmidt; en tysker fra
Berlin som ble født
på samme dag som Syd Barrett måtte forlate Pink Floyd, den 27 januar 1968,
og som har fødselsdag på samme dato som tangenttrollmannen i det bandet,
Nick Mason. Han skulle altså ha naturgitte forutsetninger for å spille
både psykedelisk rock og progrock. Sula Bassana er bare Dave Schmidt; han
skriver materiale selv, spiller alle instrumenter selv og arrangerer selv.
Dave Schmidt har ikke vært ofte uvirksom i sin ungdom, i tillegg til de to
skivene han har gitt ut under aliaset Sula Bassana, har han bidratt på
elegant vis i såpass forskjellige settinger som Solaris, som del av en
elektronisk duo; Twilight Network, også en elektronisk duo; i 1994 var han
som bassist med på å danne det psykedeliske rockebandet Liquid Visions,
sammen med Hans-Peter Ringholz; i 1997 stiftet han og to andre Zone Six
før han året etter jobbet med et studioprosjekt kalt Weltraumstaunen; i
1998 ble han med i spacerockbandet Growing Seeds som trommis, før han
satte i gang sitt foreløpig siste prosjekt, Sula Bassana, i Berlin etter
årtusenskiftet.
Albumet "Dreamer" ble først lansert i 2002 på vinyl på Nasoni Records, en
liten undergrunnslabel i Berlin. Så har altså unikumet Stefan Koglek i
Elektrohasch gitt ut plata på nytt i 2005, nå på cd, og med nytt cover -
et ganske flott, eventyraktig, psykedelisk og nifst cover om jeg skal si
hva jeg mener (grøss og gru x 10). Og det er cd-utgaven jeg har fått i
hende, men jeg skulle gjerne hatt vinylutgaven altså. Den er jo å få tak
i, så jeg får se om jeg kjøper den etterhvert. Er man samler må man
selvsagt ha begge. Er man veldig glad i spennende musikk må man ha begge.
Er man spesielt glad i psykedelisk musikk må man ha begge.
På Elektrohasch sin webside blir denne skiva kalt et mesterverk og en
milepæl, ved gjenutgivelsen av plata på cd; et annet sted leste jeg at
plata blir betraktet som det mest spennende som foreløpig er gitt ut på
Elektrohasch. Spennende er det, for all del, og veldig veldig variert.
Slik jeg hører det, og tatt i betraktning Dave Schmidts historikk, er
dette nesten å regne som en oppsummering av hans karriere så langt, for
her finner du bolker av alt han tidligere har vært borti, fra elektronisk
musikk og stonerpreget hardrock, til Pink Floydsk progrock, spacerock og
utflippa psykedelia.
Tittelkuttet som starter skiva er veldig Pink Floyd-inspirert, slik Floyd
var under Syd Barretts storhetstid. Schmidt avslutter også plata med sin
versjon av Floyd-låta "Baby blue shuffle in D Major", kanskje for å
markere hvor han henter mye av sin inspirasjon fra. I mellom disse låtene
befinner det seg 4 snåle saker til.
En av dem heter Dealer McDope", som er den eneste stonerrockeren på plata.
Faktisk er det den eneste låta på plata som kan karakteriseres som en
hardrocker. Litt merkelig egentlig ettersom Elektrohasch for det meste gir
ut stonerrock, men så har det seg slik at Elektrohasch er vel så bevandret
i psykedelisk musikk, og psykedeliske lydlandskaper får du i mengder på
denne skiva.
På låt 3 svømmer Sula Bassana i etterdønningene til en Floyd-plate igjen.
Denne gang ligner det på Floyd anno 1975 og "Shine on you crazy diamond" -
en låt som faktisk er tilegnet Syd Barrett. Schmidt spiller alle
instrumentene på skiva og viser seg på denne låta også som en eminent
sologitarist, ikke ulik David Gilmour stilmessig.
Schmidt ist ein Berliner. Han har nok sugd til seg alle inntrykk fra den
byen i sin ungdomstid, også musikken Brian Eno og David Bowie lagde til
sistnevntes trilogi "Low", "Heroes" og "Lodger". Låta "Nervenlähmung" er
kanskje laget med den trilogien ferskt i minne. Likheten med denne
essensielle musikken til Eno/Bowie kommer enda mer til utrykk i låta "Ananda";
det er nesten så jeg venter på at "The Secret life of Arabia" skal starte
med en gang låta slutter.
Annen tysk musikk som for eks. Tangerine Dream vil også være attraktiv
lyttelektyre for de som skulle ramle over denne skiva i et tysk
antikvariet. Men Sula Bassana legger til et psykedelisk element. Vi kan
faktisk kalle det psykedelisk elektronika, eller psykedelisk ambient. Man
blir vel ikke gal av å høre på dette, men det hjelper nok å være litt gal.
Dette er musikk for de som liker å bli utfordret, ikke for dem som bruker
musikk som muzak mens man dusjer i en dusj. Kan også nevne at Sula Bassana
vil at du støtter Greenpeace, Amnesty og Attac og at Tibet skal frigjøres. |
