Svenssen
Svensation
Svenssen DA
Cd
-
2011
 
Rock Engh Roll 5 august 2011 |
Anmeldelse:
En svensk popsensasjon? Neida, en norsk popsvensation fra Bryne på Jæren,
og ingen av de 4 gutta i bandet heter Svenssen heller, men Ådne Eikeland,
Otto Hustoft, Ingve Lende og Omund Norheim. Det er de som kommer løpende
mot deg på platecoveret, og er du heldig er de hos deg hvert øyeblikk.
Nå er de ute med et nytt album levert på et fysisk format til glede
for alle oss som liker å ta på platene vi hører på mens vi hører på dem.
Plata følger opp debutplata fra 2009 som fikk fine omtaler. Denne gang
supplerer de soundet fra debutskiva med blåsere og mer perkusjon. Plata
trykkes i første omgang opp i 1000 eks. og gis ut på egen label.
Releasekonserten fant sted nylig på bandets egen festival, Ranglerock på
Bryne 16. juli.
Svenssen tar oss med tilbake til midten av
60-tallet og gir oss sin egen tolkning av The British Invasion-fenomenet.
Ett av de desidert beste bandene som startet opp da var The Small Faces,
og Svenssen gjør en storartet versjon av kongelåta "Song of a baker" fra
"Ogden's nut gone flake" (1968). Nå for tida, eller før i tida, i flere
tidsepoker etter hverandre, har band hivd seg på den gjeldende
retropopbølga.
Svenssen har ganske sikkert ikke hivd seg på en
slik bølge, de bare er slik, de er født sånn - tror jeg. Om Svenssen kan
man si at de er ganske tro mot soundet på 60-tallet. Det høres sommerlig
retrofriskt ut, omtrent som synet av en utilslørt bondepike på en
fiskeskøyte i måneskinn. Det er i tillegg noe annet her, men jeg veit ikke
om det er noe som skjer kun inni mitt hode, eller om det skal være sånn
det også: Det er nemlig akkurat som om de er litt sommerpsykedeliske og
spiller og synger litt bevisst out of tune noen ganger; enten det eller så
må jeg sjekke cd-spilleren min, kanskje plata snurrer rundt for langsomt
fra tid til annen (hør på "Everything"). Så i tillegg til å være et norsk
british invasion fenomen er de også litt inspirert av amerikansk 60-talls
psykedelia, sånn moro vi hører på Nuggets-platene.
Det er klart at
det ikke er lett å komme opp med et dusin nye duggfriske låter som matcher
kildene. Men Svenssen legger et veldig godt grunnlag med et herlig
retrolekkert sound, gøyal spelling og ikke minst 3-stemt vokal, og jeg
personlig har ikke noe behov for å sammenligne Svenssen med verdens beste
band, for meg holder det at de lager låter som får meg til å trives
særdeles godt i bandets selskap, og det har de klart til fulle.
Det hele starter med litt The Beatles-magi, for den bassdrevne og
"Taxman"-inspirerte åpningslåta "Betsy" får smilet frem umiddelbart, og
resten av låtene følger på uten at man kjeder seg i det hele tatt. Et
høydepunkt er The Kinks- og "The Village green preservation
society"-inspirerte "Doctor M". På "Weekender" høres de ut som en
grytidlig og tynn utgave av The Who, dritbra. Men, platas morsomste spor
er kanskje den som skiller seg mest ut: "Addo". Det er en skikkelig
blueslåt ala Hound Dog Taylor med slidegitar og råååå feeeling! Takk til
gitarist Ingve Lende for den.
So, go with the flow, og putt plata
i spilleren en gang til! |
