Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Taliban Airways
Blues for the almighty
Hipp Som Happ Productions
Cd - 2007




Rock Engh Roll 8 mars 2008		 Anmeldelse: Taliban Airways forsyner oss med sitt debutalbum 5 år etter at de ble unnfanget en stormfull natt i Nordens Paris, Tromsø. "Blues for the almighty" er tittelen på albumet fra bandet med det trygge navnet.

La meg skuffe de som tror at Taliban Airways spiller blues, det gjør de nemlig ikke, men de spiller heftig hardrock med masse fete fuzzgitarer, dritbra lyd, et gruoppvekkende arsenal med friske riff, og et sett med nye låter på samvittigheten som sikkert skremmer noen hundre oldermødre i Troms fylke fra å bevege seg nærmere enn 100 meter fra øvingslokalet.

Men Taliban Airways er snille gutter, med samfunnsengasjerte tekster, slik de også hadde på sin debut-ep, selv om de gir deg bakoversveis med sin kontante tunge rock, som ligger i grenseland mellom rock, hardrock og postgrunge - forøvrig pluss for et skikkelig tøft plateomslag, som beviser at gutta ha lagt sjela si i dette.

Så hva skal jeg si de ligner på da? Hm, kanskje åpningslåta er lett å plassere, den høres nemlig ut som en knallhard og blodig utgave av Dum Dum Boys "Blodig alvor"-skive, mens resten av albumet ligner på en skikkelig oppfuzza utgave av Danko Jones, en artist de forøvrig har turnert litt med.

Dette er egentlig rock sånn mange mener det må være: her har Captain Speaking, Mr. Black Box, The Rock 'n' Roll Reverend og Don Rock bånna gassrockpedalen, så det blir din jobb å bøtte innpå med langpils, stå på stuebordet og skrike refrenga, bøtte innpå mer langpils, og digge digge digge! Til partyformål funker denne plata over gjennomsnittlig bra, og mer komplisert behøver det egentlig ikke være, dette er rock 'n' roll som skal spilles på full guffe!
Taliban Airways
Rational anthems
W Records
Ep - 2004
 Taliban Airways: Ble startet opp høsten 2001, kommer fra Andøya, men har base i Tromsø, og består av: Captain Speaking (Erlend J. Jensen), vokal, gitar - Don Rock, trommer, perkusjon - The Rock n' Roll Reverend, bass - The Co-Pilot, gitar, bakvokal.
 Genre: Norsk Hardrock - Stonerrock
Låter: Still holding on to you - Easily amused - The Rational anthem - Flying low - Living shield
 I Rockeweb: Ep-lista 2004
Webreferanse: Taliban Airways
"Terrorist attacks can shake the foundation of our biggest buildings, but they cannot touch the foundation of America"

Det var mannen som er avbildet på Taliban Airways' debut-ep, "War President - et bilde som er laget av den venstreradikale organisasjonen American Leftist og publisert av Michael Moore", som i kjent George M. Bush-stil utbasunerte nettopp disse ordene etter det grufulle og meningsløse terroristangrepet på "the twin towers" i New York 11 september 2001. Det var i forbindelse med en markeringskonsert på Kaos i Tromsø året etter at Taliban Airways slo gjennom som band og fikk masse publisitet, blant annet i NRK. Noe som var helt fortjent, for det finnes ikke altfor mange hardtrockende norske band som med ord, gitarer og trommer som våpen høvler over intetanende såpeoperaelskende og extreme reality-elskende nordmenn med radikale politiske ytringer.

Bandet har fått litt pepper for sine synspunkter og sitt bandnavn, noe som er litt misforstått sånn jeg ser det, for bandet er imot all slags undertrykking og vil sette søkelys på urovekkende forhold verden rundt, og har derfor tatt mot til seg og kritisert Mr. Bush og hans administrasjon for hans ekstreme handlekraft, som Taliban Airways og andre mener kan være vel i overkant noen ganger, men det er langt derfra til å støtte terrorisme, som bandet har fått slengt i trynet. I et demokrati må man da få lov til å stille kritiske spørsmål, også om vår viktigste allierte i Nato. Noe altså Taliban Airways har gjort i diverse sammenhenger. Dette er veldig bra, engasjert ungdom er et stort pluss for samfunnet, det vet jeg som sitter i et kommunestyre fullt av påtroppende pensjonister.

Alt dette og mer til kan man lese om bandet i diverse medieomtaler og på hjemmesida. Tekstene er således ganske viktige så de burde vært trykt i coveret, for det er jo ikke alltid like lett å gripe tak i det tekstmessige innholdet i en hardrock-låt, det har liksom noe med musikkens natur å gjøre. Alle tekstene er forøvrig skrevet av sanger Captain Speaking, mens låtene er skrevet av hele bandet.

Musikalsk fikk bandet en skikkelig opptur med førsteplass i Tromsø Rock City i 2003, oppturen fortsatte med 3 låter på Blender høsten 2004, og avsluttes for denne gang med slippet av denne ep-en, som er spilt inn i Andøy Lydstudio, produsert/mikset av Steinar Aarsnes og Taliban-gutta, og til slutt gitt ut på labelen W Records, trur eg.

Først ut på skiva er den samplede stemmen til George M. Bush - og gjett hva han sier? Han blir direkte avløst av et spetakkel fra Tromsø som dundrer mot deg og bryter lydmuren: "Still holding on to you" er i gang og det låter styggbra! Jeg har spilt begge skivene til Thulsa Doom i bilen siste dagene og det minner meg kanskje litt om det, men Taliban Airways er nok mer et ganske så tradisjonelt tungrockband som er litt inspirert av stoner og tidlig grunge. Musikken er i sine gode stunder tung og energisk og den har mye god feeling og deilig sublyd som får magen til å riste selv med upolert indielyd, og åpningsslåta bringer med seg håp om et nytt tungt norsk kvalitetsband ala Gluecifer, Hedge Hog, Cumshots eller We.

"Easily amused" og "Flying low" er begge tøffe hardbarka rockere, selv om de ikke skiller seg ut fra hundrevis av andre låter jeg har hørt siste åra, men det litt roligere tittelkuttet har absolutt noe ved seg, det er en fin melodi som kanskje kan bli en liten lokal radiohit, men alle disse tre låtene viser at bandet har et stykke igjen før de har fått sitt eget særpreg. Det er fryktelig mange band som spiller melodiøs hardrock for tida og man skal jobbe hardt for å nå frem, selv om Taliban Airways' politiske engasjement er ganske spesielt.

Ep-en inneholder 5 låter og den som skiller seg mest ut er den siste, "Living shield". Bandet forlater hovedveien og leverer et fint bidrag til den viltvoksende norske flora av stonerrock-låter. På den har de funnet et sug og et låtmateriale som kler dem, og som ellers på skiva er gitarspillet eminent. Mellomspillet med to gitarer og stemmen til Bush er også oppfinnsomt og artig, det samme er gitarsoloene som gjennomgående er interessante, og det slår meg at enkelte sologitarpartier noen ganger minner om Neil Young. Fortsetter de i dette sporet kan det bli riktig spennende å følge dem fremover.

Konklusjon: Veldig bra åpning og slutt, litt slapt i midten, foreløpig ikke nok særpreg, men uhyre positivt med høyt samfunnsengasjement. Et band for fremtida.

Rock Engh Roll 18 januar 2005