Tommy Tokyo
Octopusdrunk &
arms to prove it
Osito
Records
Cd
-
2007 - På
MySpace
 
Rock Engh Roll 21 juli 2008 |
Anmeldelse:
Tommy Tokyo er et navn du bør merke deg. Tommy Tokyo er artistnavnet til
Tommy Ottosen. Jeg er sikker på at Tommy tok det artistnavnet fordi han
visste han ville bli dritpopulær, at folk ville finne ut at han kommer fra
Fredrikstad hvis han ikke hadde et artistnavn som ville sende folk til
andre sida av kloden, og at Tommy tenkte som så at han ikke orka tusenvis
av spørrekåte journalister på døra si,
når han spiser taco med de 4 ungene sine eller sitter og lager musikk
hjemme på hobbyrommet sitt. Men det spørs om han
klarer det, for Tommy er et musikalsk ekstremtalent uansett hva han kaller
seg, og nå har han fått til en deal med selveste Warner Bros., ny plate er
på gang as we speak, så heretter kan han risikere å få internasjonale
mediastorheter på besøk også - grøss og gru tenker nok Tommy om den saken.
For Tommy virker å være en sånn laidback artist som lar skjegget gro helt
til han tråkker på det, tryner, og får klar beskjed av fastlegen at han må
ta tak i det før nesa kveilern. Men han har gode venner som har hjulpet
seg med dette albumet, hans første, og selv om han er en sånn
multi-instrumentalist som er født med et instrument i nevene, så er det
selv for Tommy vanskelig å spille alt på en gang, så derfor har han dratt
inn folk som Andy Lee på like mange instrumenter som han selv spiller,
Otman Schmitz på nesten like mange instrumenter, og Sigrid Caroline Ramdal
på fiolin på et par av låtene. Når han skal fremføre de samme låtene live,
har han med seg folk fra Peru You og The Ricochets forøvrig.
Av en eller annen grunn jeg ikke kan forklare trodde jeg Tommy Tokyo var
noe sånn punkegreier, kanskje fordi han har samme fornavn som den
fenomenale Oslopunkern Tommy Luger, men så viser det seg at tempoet er mer tilpasset
hjerterytmen i musikken til folk som Will Oldham, Leonard Cohen og
nabogutten Frode Fivel, eller band som Lambchop og Smog, bare litt snålere
enn disse.
Innimellom kan stemmen hans ligne på Donovan og Ray Davies, og en akustisk utgave av tidlig
70-talls Pink Floyd, men med en småskrullete eksentrisk lottomillionær på
vokal. Jeg synes også han er litt inspirert
av eksperimentlysten til mannen som har miksa plata hans, Gypus Chelofan, kjent eller ukjent som
Alpine Those Myriads, som også holder til på Bjørn Torjus Hanssen's Osito
Records, så der har vi en link dere. Men nå har altså Tommy Tokyo fått til
en deal med selveste Warner Bros.
Meloditeften til Tokyo har allerede på denne plata liggi lenge og godgjort
seg i en smakfullt rufsete lydmarinade. En sitter og smiler og traller med
hele veien, det er ingen låter som gjør seg bort, men det er heller ingen
som virkelig smeller som en kruttlappistol i et barneselskap, en sånn låt
som følger deg derfra og resten av livet, som er skapt vestenfor sol men
østenfor måne. "Grevling i taket" med Knutsen & Ludvigsen er en sånn låt.
Jeg vet ikke helt hvordan de kom seg inn i denne omtalen, kanskje det har
noe med tekstene å gjøre, kombinert med persongalleriet og Tommys artige
omgang med språket vårt.
Den mest kjente personen i Tokyos verden er "General Gardener", historien
om han starter showet. Lydmaleriet er såpass rolig fremført at du kan
sitte å lytte og nyte historien om de andre personene Tokyo har skapt
også, men du må kanskje bruke intelligensen du har fått utdelt ved
fødselen, hvis du ikke sto sist i køen da den ble utdelt og må klare deg
gjennom livet uten, noe som ikke er uvanlig, men har du intelligens, og
det har du nok hvis du har klart å lese helt hit, så vil du merke at Tokyo
leker med språket sitt. Han setter sammen ord til setninger som man ikke
skulle tru passet, noe platetittelen er et godt eksempel på, "Octopusdrunk
& arms to prove it". Så da er det bare å avslutte med General Gardeners
velvalgte ord - Hear me soldiers of the prime division fuck all art and
soul platoon! |
