Tool
Lateralus
Volcano
Entertainment
Cd
-
2001
 
Rock Engh Roll 31 oktober 2008 |
Anmeldelse: Lite
hørte vi fra Tool i tida etter 1996 da de ga ut et av tungrockens til da
mest kritikerroste album, det banebrytende, progressive, komplekse og rifftunge "Ænima".
Tool hadde brukt 3 år på å følge opp debutalbumet "Undertow" fra 1993, men
det skulle ta enda lengre tid før oppfølgeren til "Ænima"
buldret inn på metalarenaen. Hele 5 år, og det var noen av oss som lurte
på om Tool var nedlagt.
Frykten for nettopp det ble enda større da bandets genierklærte sanger,
Maynard James Keenan, dro i gang A Perfect Circle sammen med Tools
tidligere gitartekniker Billy Howerdel på slutten av 90-tallet, og landet
det utsøkte albumet "Mer de noms" i 2000. Heldigvis var det uenighet med
det forrige plateselskapet Freeworld som førte til det lange oppholdet,
men hadde ikke pausa blitt så lang ville sannsynligvis heller ikke A Perfect Circle
meldt sin ankomst, så for oss rockeglade ble det jo bare dobbelt så mye
moro, nesten. Et naturlig spørsmål før man plasserte Tools neste produkt,
"Lateralus", i cd-skuffen var jo selvsagt om Tool ville fortsette i A
Perfect Circle-sporet med litt enklere oppbygd, kontant, sugende, melodisk
hardrock bygd rundt stemmen til Keenan.
Spørsmålet hang i lufta helt til de første tonene åpenbarte seg. Fansen kunne slå seg til ro med
at Tool fortsatte i samme toneleie helt uavhengig av hva Keenan bedrev på
fritida - og de var i storform! Men "Lateralus" er ingen enkel plate å
like, her kommer man ikke til dekket bord, de som liker relativt lineær
metal må slite med å få bittet til å sitte i dette materiale. Erfaring fra
tidligere album er en fordel men ikke en forutsetning for å like "Lateralus",
men du bør sette av godt med tid, for det tar en halv kveld å spille
gjennom fra start til mål. Når du først har satt av tid må du skru opp
volumet så du kjenner suget i maget, ristinga i veggene, klirring i glass,
dirring under tærne og kiling i øra: Tool er et musikkens big bang innen
alternativ metal, og har en hærskare av etterkommere, men kan i fred og ro
utvikle sitt eget sound i trygg forvissning om at ingen utfordrere er på
banen, derfor kan de bruke 5 år på neste album også, og i mellomtiden er
det kanskje en av de andre i bandet som planter en avlegger i frustrasjon
over lang ventetid.
Så til albumet "Lateralus", hvor den massive massen med lyd som velter mot deg som en flodbølge
gjør et uutslettelig inntrykk, og skaper en avhengighet. Etter noen minutter tilpasses sansene til de mektige inntrykkene
og detaljene i bakrommet kommer til sin rett. Tool overlater ikke et
cymbalslag til tilfeldighetene, de er perfeksjonister. Alt er timet og
tilrettelagt ned til minste detalj for at du som lytter skal få en maksimal lytteropplevelse.
Dette gjelder ikke kun det lyttbare, men også det visulle. Plateomslag,
vedlegg, grafikk, hardware og interaktiv kommunikasjon er en studie verdt.
Bandet har en egen webside kalt Tool Dissectional der de viser frem
animerte og filmatiske montasjer som vi kjenner igjen fra albumene, og i
denne sammenheng rager "Lateralus" høyt. Tool bedriver kunst på høyt nivå
også på dette planen, og du behøver ikke gå inn på websida for å bli satt
sjakkmatt av det visuelle utrykket til bandet, for vedlagt i platecoveret
finner vi en 3d-utgave i tusen farger som du kan bla i selv, og gjør du
det fort blir det en filmsnutt. Den bevegelige grafikken er oftest
menneskekroppen og dens innhold, men i litt uvanlige farger og motiver.
Tilbake igjen til albumet "Lateralus", bandet Tool, dets musikere. Maynard
James Keenan er nevnt. Han er bandets samlingspunkt. En vokalist som etter
A Perfect Circle og låter som "Judith" har blitt en som alle
metalvokalister kan måle seg mot. Tool kunne ikke fortsatt uten han. Om
det er han som drar lasset, eller om han tilpasser seg de andre
bandmedlemmenes virtuose musisering får stå som et åpent spørsmål, men han
er overalt hele tiden, han er en eksplosjon av vibrerende stemmebånd. Bak
han på scenen finner vi Danny Carey, trommeslageren. Han kler seg inn med
trommer. De som har sett Tool live skjønner hva jeg mener. Han sitter i
midten med trommer rundt seg, og han er aldri stille. Tool har et batteri
som er fulladet hele veien, Danny er blant metalens mest aktive
skinnpiskere, han er et høyskolestudium i seg sjøl. Bassist Justin
Chancellor liker de dype og mørke subtonene. Det romler illevarslende i
kjelleren, og de gangene han riffer i duell med bandets øksegitarist Adam
Jones er det få om noen band i metalsirkuset som er tyngre og feitere. I
sum blir det riff ladet med skarpt, blytungt komp, metalens mest komplekse
lydbilde i et perfeksjonert kunstrockdesign med Keenan som majestetisk
frontfigur.
Tools grunnpilar er løselig knyttet til band som Led Zeppelin, Black
Sabbath, Metallica, The Smashing Pumpkins (spesielt "Siamese dream"),
industrimonsteret Nine Inch Nails, Melvins, Khanate, Sunn O))),
Soundgarden, Jane's Addiction, og Chancellors oppslukende bass fører
tankene mot Jah Wobble og hans virke i Public Image Ltd. Men utover disse
spede referansene er det få i rockebransjen som høres eller ser ut som
Tool. Derfor, dette er det bandet du visste var der ute men som du
fremdeles ikke har oppdaget. I så fall er du heldig som har dette å glede
deg til! |
