Startside

Bandet Toxic fra Stavanger stiftet undertegnede bekjentskap med gjennom den tidligere Rockeweb-omtalte utgivelsen, Intoxicated, fra 2005. Den gang, som nå, spilte Toxic melodiøs hardrock til stor glede for denne lytteren, og mange med meg.

Jeg lytter ikke mye til hardrock om dagen. Vet ikke helt hva det skyldes, men Toxic skal ha takk for å ha peisa meg litt inn det gamle hårrock-hakket igjen. Godt å være der!

Toxic skal ikke ha cred for å ha funnet opp noe krutt, eller spenstige sjangerhybrider, men hvem pokker har bestemt at rocken skal finnes opp på nytt hver gang man gir ut skive? Misforstå ei. Toxic er ikke som veldig mange andre band innenfor samme sjanger. Etter min mening presterer et flertall av deres sjangerbrødre nemlig å kjøre utgivelsene sine i grøfta i form av selvhøytidelig gitaronani og altfor lite pasjon for det de driver med. Det er lett å falle i flinkis-fella. Heldigvis skjer aldri dette med Toxic, på tross av at bandet er mer enn kapable til å frempiske rockedemonen i de fleste av oss i form av riffsterk og kontant hardrock.

Låtene har en, i mine ører, rytmisk fremdrift spikret sammen av stødig tromming og den nevnte gitarføringen. Det er i grunn ikke noe poeng i å fremheve enkelt låter på denne skiva, da helheten ivaretas av den musikalske stødigheten, soundet og instrumenteringen som er rett og slett imponerende tøff.

Velskrevne låter med tekster som betyr noe, og ikke bare er dilldall-svada som fyllmasse, er å foretrekke. Dette innehar Fear. Noe som i og for seg er et stort pluss og en musikalsk kvalitet publikummet deres bør vite å verdsette.

Bandet turnerer og promoterer Fear for harde livet om dagen etter hva jeg har fått for øre. Får bare håpe hardrock publikummet tar tegninga. Dette bandet frembringer mange deilige assosiasjoner til fordums helter for min del. Et slags historisk sus er det over Fear, muligens fordi bandet er flinke til å hente inspirasjon bakover i tid, samtidig som de klarer å gjøre materialet til noe eget og tidsriktig.

Toxic er et forholdsvis nytt skudd på den norske rockestammen, vi får håpe de får anledning til å blomstre på så vel konsert-, som på platefronten. Spennende blir det i alle fall å følge dette bandet fremover da de beviser musikalsk fremgang fra forrige utgivelse, Intoxicated.. Og coveret er forresten hundre ganger kulere denne gangen! En het potet i bilen er det også. En framifrå rockeskive å ha i bilen når man pendler til jobb, og det er viktig det!

Rune Riff  24 september 2008

Medlemmene i Stavangerbandet Toxic har ikke spilt sammen lenger enn siden mai 2003. Det er i grunn ganske imponerende, og vanskelig å tro når man hører de 9 sterke hardrocklåtene på debutplata deres Intoxicated. Selvsagt har disse gutta satt sine slitte dongeribukseben tvers gjennom en forsterker tidligere, det er det ingen tvil om, men allikevel er det imponerende at bandet allerede nå har et såpass rått, tight, og tøft sound å vise til. Samspillet dem i mellom later til å gå glatt ut i fra debutskiva å dømme.

De fem medlemmene har plassert seg selv innenfor en ikke altfor oppfinnsom sjanger, hardrock/heavy, men klarer allikevel å skille seg fra mengden av band innenfor dette segmentet mye pga. det kule soundet deres, men også deres evne til å skrive ettertenksomme tekster, (temaer som rasisme og lignende er kanskje ikke dagligkost for det gemene heavyband), lage gode låter, og deres energiske instrumenttraktering. Det hele gjør at Intoxicated fremstår som noe utenom det vanlige: en interessant, og særdeles god, hardrockskive.

Toxic spiller som sagt en slags tungrock som oser av inspirasjon fra gamle helter fra 70- og 80tallet. Her kan høres Jimi Hendrix, Iron Maiden, Rainbow, og Whitesnake (flotte vokaljobben til vokalist Torbjørn Grindheim), men du får aldri følelsen av å høre på et rip-off-band, men snarere et originalt og godt orkester som spiller god gammel rock

Musikken deres er full av så vel kontraster som dynamikk. Gode melodilinjer avbrytes brutalt av knallhard riffing, og tøff tromming, for så å gli over i rene og svevende harmonier igjen.

Bandet har også laget en prisbelønnet musikkvideo (EuroFilmForum Skandinavia) til låta Chronos. Den får du som bonus sammen med plata, den virker ikke på en vanlig dvd-spiller, men må avspilles fra pc-en. Underholdende saker! Videoen finnes selvsagt på hjemmesiden deres. 

Det eneste jeg synes er litt kjipt med Intoxicated er det noe anonyme Matrix-inspirerte coveret. Jeg forventet nesten et slags eletronika-metall band ut i fra coveret å dømme, men heldigvis er Toxic langt fra et slikt. Moralen er vel: ”never judge a book by it’s cover”.

Det er vel strengt tatt ikke så mye mer å si, annet enn at du gjør lurt i å sjekke opp et par spor i mp3 format på hjemmesiden deres, eller rett og slett kjøpe skiva dersom du liker slik musikk. Jeg hadde gjemt bort de gamle Maiden-skivene mine for godt (trodde jeg), men Toxic får meg til å ville grave frem Seventh Son of a Seventh Son nok en gang. Det i seg selv er ganske imponerende! Sjekk også ut hjemmesida til bandet.

Rune Riff 13 januar 2006