|
Medlemmene i Stavangerbandet Toxic har
ikke spilt sammen lenger enn siden mai 2003. Det er i grunn ganske
imponerende, og vanskelig å tro når man hører de 9 sterke hardrocklåtene
på debutplata deres Intoxicated. Selvsagt har disse gutta satt sine
slitte dongeribukseben tvers gjennom en forsterker tidligere, det er det
ingen tvil om, men allikevel er det imponerende at bandet allerede nå
har et såpass rått, tight, og tøft sound å vise til. Samspillet dem i
mellom later til å gå glatt ut i fra debutskiva å dømme.
De fem medlemmene har plassert seg selv
innenfor en ikke altfor oppfinnsom sjanger, hardrock/heavy, men klarer
allikevel å skille seg fra mengden av band innenfor dette segmentet mye
pga. det kule soundet deres, men også deres evne til å skrive
ettertenksomme tekster, (temaer som rasisme og lignende er kanskje ikke
dagligkost for det gemene heavyband), lage gode låter, og deres
energiske instrumenttraktering. Det hele gjør at Intoxicated fremstår
som noe utenom det vanlige: en interessant, og særdeles god,
hardrockskive.
Toxic spiller som sagt en slags tungrock
som oser av inspirasjon fra gamle helter fra 70- og 80tallet. Her kan
høres Jimi Hendrix, Iron Maiden, Rainbow, og Whitesnake (flotte
vokaljobben til vokalist Torbjørn Grindheim), men du får aldri følelsen
av å høre på et rip-off-band, men snarere et originalt og godt orkester
som spiller god gammel rock
Musikken deres er full av så vel
kontraster som dynamikk. Gode melodilinjer avbrytes brutalt av knallhard
riffing, og tøff tromming, for så å gli over i rene og svevende
harmonier igjen.
Bandet har også laget en prisbelønnet
musikkvideo (EuroFilmForum Skandinavia) til låta Chronos. Den får du
som bonus sammen med plata, den virker ikke på en vanlig dvd-spiller,
men må avspilles fra pc-en. Underholdende saker! Videoen finnes
selvsagt på hjemmesiden deres.
Det eneste jeg synes er
litt kjipt med Intoxicated er det noe anonyme Matrix-inspirerte coveret.
Jeg forventet nesten et slags eletronika-metall band ut i fra coveret å
dømme, men heldigvis er Toxic langt fra et slikt.
Moralen
er vel: ”never judge a book by it’s cover”.
Det
er vel strengt tatt ikke så mye mer å si, annet enn at du gjør lurt i å
sjekke opp et par spor i mp3 format på hjemmesiden deres, eller rett og
slett kjøpe skiva dersom du liker slik musikk. Jeg hadde gjemt bort de
gamle Maiden-skivene mine for godt (trodde jeg), men Toxic får meg til å
ville grave frem Seventh Son of a Seventh Son nok en gang. Det i seg
selv er ganske imponerende! Sjekk også ut
hjemmesida til bandet.
Rune Grønåsen 13 januar 2006 |
