|
Tre kjappe observasjoner til å begynne med: Tranquils presseskriv er
sikkert på resirkulert papir, en sint grunneier med dobbeltløpet hagle
skuler morskt på fotografen på et aldeles utsøkt plateomslag, og bandet
spiller lystig gladpop hvor soul, funk, psykedelisk garasjepop og fiffige
jazzpop-toner er eltet inn i deigen og satt til heving i noen måneder -
mens bandet har vært ute og turnert. Godt i gang er halvveis ferdig sies
det, så med bakrunn i den feiende fine opptakten er det store muligheter
for at denne anmelder kommer til å sitte igjen med en svært godt
inntrykk av "Kentucky", som forøvrig er Tranquils debut-ep.
Selv om jeg ble munter og glad av denne plata allerede første gang jeg
hørte den, så tok det urovekkende lang tid å komme inn i dybden av
låtene. Gjentatte spillinger gjorde susen i serken, så og si. For et
band som høres ut som en krysning mellom Lust-O-Rama, Sly & The Family
Stone, Steely Dan og Pekka Volt vil det være avgjørende for et godt
resultat at låtene sitter som de skal - noe det altså viser seg at de
gjør. Funky, dynamiske orgeltoner, en fløyte i ny og ne og
snurrige blåserarrangementer, men desto mindre gitardominans gjør
"Kentucky" til noe helt annet enn det man pleier å høre på. De er med
andre ord litt positivt uvanlige.
Laserstrålen treffer "Get it" først. En morsom låt med et helstøpt
refreng. Låtskriver og sanger Andreas Ihlebæk er i sitt ess. Koringa er
akkurat passe garasje slik at dette ikke på noen måte blir noe
flinkis-hardkjør. Koringa er dessuten gjennomgående delikat på alle 5
spora på ep'en.
"I've got water" er den låta som minner oss om hvor bra Steely Dan
egentlig er. Den inneholder også et herlig orgelspill - som ellers på
plata. Det er sannelig samme Ihlebæk som spiller orgel også,
Hammond-orgel selvsagt.
"Down/up" er en liten klassiker du. Den har et grisedeilig grunnriff som
er mektig og velklingende i all sin utsøkte eggende rytme. Her får til
og med gitarist Marius Larsen kjørt seg litt med et fint innhopp på
sologitar. De andre medlemmene - som er i alfabetisk rekkefølge: Fredrik
Brarud på trommer og Andre Solli på bass - leverer kompet som bestilt.
De er ikke for stramme, men helt enkelt gode på det de kan best.
Ellers er låta "Move to Kentucky" en av de fjernere sakene jeg har hørt
på en stund, men det er slike ting jeg liker - har alltid vært betatt av
fjerne band som The Residents og Pere Ubu for eksempel. Jeg har litt
problemer med å høre hva Ihlebæk synger alltid, og spesielt på denne
låta. Hans synger tidvis som om han har noe i munnen - kanskje en
pære. Resultatet er i alle fall vaskekte garasjelyd, og når han samtidig
spiller orgel som om han aldri hadde tatt i et før innspillinga av ep'en
begynte (he he), så kan man jo lure på hvordan det kan bli så artig å
høre på. Dette gjelder altså spesifikt for denne låta, han spiller
veldig pent ellers, tror jeg, for jeg kan vel ikke spille orgel. Det er
i det hele tatt veldig få plateanmeldere som kan spille noe i det hele
tatt. Laserstrålen trekker seg så tilbake etter å ha pløya gjennom "For
sale".
Denne plata er gitt ut på nyskapningen Records Indeed (Fredrikstad) som
er et samarbeidsprosjekt mellom Månen Musikk Seskab og Records Indeed ,
og den ble spilt inn på en analog 8-spors båndopptager i øvingslokalet
til bandet. Det er faktisk selskapets debututgivelse. En riktig fin
debut er det, så sjekk de opp.
6/10
Rock Engh Roll
desember 2003
Webreferanse:
Tranquil
|
