Transistor
Transistor
ES Records
Minialbum
-
2008
Rock Engh Roll
6 april 2009 |
Anmeldelse:
Har du sans for humor og
rock 'n' roll er sjansene store for at Transistor faller i smak.
Transistor er
verdens eneste trønderrockband som synger på nynorsk.
Med på denne plata er i uordna rekkefølge:
Erling Solem,
gitar, mandolin, låtskriver;
Terje Espe, vokal, låtskriver;
Donald Bruset,
gitar; Terje Craig,
bass, kor og
Erik Vatne, trommer.
Høsten 2006
ble cd-en "Storm ved Stadt" utgitt under navnet The Strikkajakkers, og i
mai 2008 kom "Transistor" med Transistor ut. Begge platene ble utgitt på
Erling Solems label, ES Records. Det er synd de slutta å kalle seg The
Strikkajakkers, for "Transistor" er jo et TNT-album, men bortsett fra det
så er Transistor et bra bandnavn, og platecoveret er kjempefint.
Transistor er hardtslående rock 'n' roll med myke kanter og folkelig preg,
et band for partyløver og skogtroll i bygd og by. Dessuten digger dem
Vestlandsfanden. Kanskje de blir like populære som Vestlandsfanden også.
Jeg er rimelig sikker på at versjonen de gjør av Medaas sin "Dar kjem
dampen" får til og med mannen som ikke kunne le til å le. Har virkelig
ingen tenkt på det tidligere? Hva da? Lage en rocka versjon av den låta
vel. Plingelingeling eling eling eling eling - Transistor har laget den
definitive hardrocktolkningen av "Dar kjem dampen"! (au sjekk den
hyperventilerende gitarsoloen!)
Transistor består av sunne norske gutter i alle aldre. Erling Solem bor i
Surnadal og spiller på en rosemalt Godin Hallingcaster. På song har vi
Terje Espe, fra Hornindal, som har en merittliste på størrelse med
telefonkatalogen. Donald Bruset på rytmegitar er fra Oppdal, han sørger
for fjellstøtt trøkk med sin Deep Purple Alzheimer Strat. Bak trommene
sitter Erik Vatne, fra Trondheim, og prøver å dra ned tempoet til the wild
bunch. Sistemann er Terje Craig, en tungrocker som jeg ikke veit hvor bor,
men bass kan han spille, så huset rister og truer med å gå i oppløsning.
For høyt må det være, dette er party for unge og gamle. Se, der kommer
oldemor med lommelerka, og oldebarnet synger så dompapen letter i panikk.
Bandets hysteriske versjon av vestlandsschlägeren er platas høydepunkt, i
sterk konkurranse med Solem/Espe sin "Fellesmadrass", men alle låtene har
fete riff, partyrefreng og generelt rocka innhold, og jeg som hata nynorsk
på gymnaset skjønner nå hvor dum jeg var da, for dette er jo filleristende
moro, så jeg overlever at det ikke er pionerarbeid jeg hører på, eller
revolusjonerende rock, eller banebrytende låtskriving. Dette er tvers i
gjennom ærlig norsk moro, og Transistor skaper liv uansett om de spiller i
Spektrum eller på Lurheim i Tessungdalen i Tinn i Telemark. |
