|
En liten
prøvesmak på dette albumet fikk vi tidligere i år. Låta "I hated you"
befinner seg nemlig på Check #1 utgitt av Stavanger-baserte CCAP. Nå har
Trim Solo - eller Leif Harald Flikkeid som han egentlig heter - vært på
langtur til Houston, Texas for å spille inn resten av skiva. På samme
fly til USA satt også endel gamle musikalske venner av Flikkeid, som i
stor grad har bidratt til at det første Trim Solo-albumet periodevis har
blitt en svært så fin skive.
Trim Solo trakterer selv mikrofon, gitar og piano, og det fins tydelige
spor av dyktige håndverkere spredd utover det vakre musikalske
landskapet Flikkeid har komponert: Gitarist Jo Tandrevold var for
eksempel med Flikkeid i bandet Not from America frem til år 2001, og
tidligere har han spilt i hardtrockende Osiris. Trommis Magnar Hansen
ble også med videre etter oppløsningen av NFA, og han har tidligere
spilt i indiebandet Toilet Fish. Trond Aril Espedal på keyboards kjenner
låtene til Trim Solo godt for tidligere demoer ble spilt inn i
"Suksesslaboratoriet" hans. Det var derfor naturlig at han ble med
videre. Videre er bassist Hans Egil Løe stødig som danskeferja, men er
visstnok også en drivende dyktig gitarist og sanger. Altså er han en
perfekt reserve hvis andre i bandet skulle bli syke. Sistemann Trim Solo
har knyttet til seg er den han kjenner best, på godt og vondt sikkert,
nemlig bror Geir. Han har imidlertid ikke vært med på denne plata, men
har blitt et sjette hjul på vogna nå i det siste som gitarist. Han har
erfaring fra essensielle Theatre Of Tragedy.
Så hva har så denne gjengen klart å koke sammen? Den geipende bikkja som
er avbildet inni omslaget ser i alle fall veldig fornøyd ut, men den
skjønner kanskje ikke hva den har blitt med på, og oppfatter nok
musikken til sin overordnede som støy.
Fra et menneskelig perspektiv lager Trim Solo det motsatte av støy,
nemlig pop. Det er sikkert uendelig mange måter å lage pop på, men
fengende og spennende melodier er uansett avgjørende for om resultatet
blir bra. Trim Solo har på denne skiva skrevet noen helt vidunderlige
låter, noen ganske bra, og dessverre noen veldig kjedelige. Heldigvis så
gjemmer han de trege låtene bak en imponerende vegg av flotte, spretne
arrangementer og dyktig musisering. Hvis man skal sammenligne Trim Solo
med noe her hjemme så kommer jeg ikke unna likheten med A-Ha, men mest
er det naturlig å refere til progressive popband som Muse, Coldplay, The
Stone Roses og JJ72 fra nyere tid, men kanskje i enda større grad til
litt eldre band, som Reo Speedwagon (hør på hi infidelity fra 1980), Barclay James
Harvest, Supertramp, Styx, The Strawbs eller Electric Light Orchestra. Ja, det rullende
pianospillet får en faktisk også til å tenke på gode gamle Gilbert O
Sullivan til tider, uten at jeg skal dra den strikken lenger.
Stemmen til Flikkeid høres ut som en mellomting mellom de to store
Morten-er i norsk pophistorie, Morten Harket og Morten Abel, og på sitt
beste lager han også låter som matcher disse to landskjendisenes beste
låter.
Jeg har forelska meg helt i låta "Remember, remember". Den har et magisk
vakkert refreng, flott flerstemt koring, et muntert dansende pianospill,
og jeg blir rett og slett ikke lei av den. En praktfull låt. Andre fine
låter er aperitiffen "I hated you", "Not me you", "Shame", og spesielt
"To hide stuff", som er veldig Coldplay-aktig, med et melankolsk
pianospill som intro og et barnekor som hever låta opp til de store
høyder. Veldig typisk dette for Trim Solo, egentlig, det at han finner
på slike uventede ting, som det barnekoret. Man vet aldri helt hva som
dukker opp bak neste sving.
Alt i alt har det blitt en fin, men litt ujevn platedebut fra Trim Solo.
Rock Engh Roll 18 mars 2004 |
