Tvang
Unik
Mas-Kina Recordings
Cd
-
2009 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 24 juni 2009 |
Anmeldelse:
Tvangs debutalbum, "Ny morgen" fra 2007, ble spilt inn i et slitent
øvingslokale av bandet sjøl. Tittelen på plata var velvalgt, bandet består
nemlig av gutter med lang fartstid i norsk rock, innenfor flere genre og
band, så når endelig drømmeprosjektet Tvang ble realisert var det som en
ny morgen for gutta. Så ble da også "Ny morgen" plata der gammel
innestengt energi ble forløst, der låter man har grublet på i mange år
fant sin plass, og der arrangementsideer som aldri har passet inn
tidligere plutselig skinte som en sommersol.
At det sprell levende og sitronfriske soundet de skapte i øvingslokalet
sitt også ga låtene en ekstra oppdrift som varer fremdeles, tenkte nok
ikke Henning Sandsdalen, Martin Rygge, Cato Rusten og Espen Helvig så mye
over når de evaluerte mottakelsen av plata, for hadde de gjort det ville
de ikke latt produsent Rune Lamøy ratte lyd i et "ånkli" studio. Tvang er
inspirert av band som Dinosaur Jr., Built To Spill og Guided By Voices, og
selv de ville mistet fans hvis soundet ble for snilt. Det er en helt annen
lyd på denne skiva enn debuten, og jeg liker det absolutt ikke.
Som du skjønner så er jeg ganske skuffa over "Unik", og det går ikke bare
på soundet. Det gjelder i høyeste grad også låtmateriale. På "Ny morgen"
fikk jeg en aha-opplevelse på hver låt plata gjennom. På "Unik" fins det
3, kanskje 4 bra låter, og hvor åpningslåta "Helt alene", som forøvrig
også kommer i en instrumentalversjon til sist, peker seg ut som klart
bedre enn rasket. Nr. 2 ut, "Noe som bør skje" er også fin, mye takket
være fint orgelbrus av innleide Anders Hunstad. Tittelkuttet er ikke så
verst, og låta "Avkoding" er fin, men bandet har jo beveget seg inn i
ganske ufarlig poplandskap, og er alt annet enn "Unik" lenger. På "Ny
morgen" ga de oss jo noe ala Dinosaur Jr.-rock med norske tekster, og vi
fikk både komplekse indierockere dyppa i en lydkrem av frustrerte
lydorgier og hissige gitarer, i tillegg til melodiske poplåter som fikk
frem gåsehudeffekten, som låta "Nå som alt er her".
Kanskje de har tenkt: vi har egentlig ikke nok låter til å fylle mer enn
en ep nå, og Rune Lamøy skal på verdensomseiling neste år, så det er på
tide vi gir ut oppfølgeren ellers glemmer folk oss? Vel, "Ny morgen"
glemmer jeg aldri, "Unik" er allerede antikvariatmat. Men, det er mer.
Vokaljobben virker mindre inspirert denne gang, og gjestesangerne fra sist
gang, som Hukkelberg, Nymark og Jo Fields, er bytta ut med Marita Sørlie
fra Bermuda Triangle. Hun fyller ikke tøflene til forannevnte, men har
heller ikke de samme gode låtene å synge på. På denne plata fins også
skikkelige dårlige låter, som befinner seg langt langt vekk fra bandets
mal, som jeg innbiller meg må være "Ny morgen". Låter som "Trøtt" og "NAV"
er grusomme, inkludert tekstene. Hva har skjedd med det Tvang jeg liker? |
Tvang
Ny morgen
Mas-Kina Recordings
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 18 oktober 2008 |
Anmeldelse:
Tvang er ikke unntaket som bekrefter regelen om at norsk rock har en topp
moderne og blomstrende rakettmotor i baken for tida. Mulig det er
tilfeldig, eller at jeg er heldig, men det jeg mottar av norske skiver til
weben min er av slik kvalitet at jeg får lyst til å klappe i begge hendene
permanent, en slags ustoppelig kronisk klapping i hendene. Bare unntaksvis
får jeg skvip og skvulp, for det har seg slik mine damer og herrer at det
aller meste som dumper ned i postkassa er uhyggelig hyggelig å omtale, og
sånn sett er Tvang typisk, jeg vil faktisk driste meg til å påstå at Tvang
er bedre enn det typiske bra, og jo flere ganger jeg spiller plata til
bedre blir den - jeg er ekstatisk nå!
Tvang skal etter planen levere sitt 2. album i høst, nærmere bestemt i
slutten av november, hvis ting går som planlagt, altså ett år etter at
albumet jeg nå skriver om, "Ny morgen", ble gitt ut, som var bandets
debutskive. Men historikken til Tvang går 15 år tilbake i tid, da Henning
Sandsdalen, Cato Rusten og Martin Rygge var skolekamerater i Langhus.
Gutta har i disse åra hatt en løs binding til hverandre mens de har holdt
på med andre opplegg, som Insense, Stargun, Hanne Hukkelberg, Ignore,
Beaten To Death, Easy Riders og Ignore. I 2004 møttes de igjen i Oslo, og
fikk med seg Espen Helvig, kjent fra Infidels Forever, Funguson og One
People, og sideprosjektet Tvang ble et hovedprosjekt hvor kvartetten kunne
få realisert noen drømmer og ideer.
Langhus-labelen Mas-kina Recordings står som en bautastein i utviklingen
av lydbildet til Tvang. Gjennom en årrekke har labelen vært et hjem og et
viktig utgangspunkt for indieband på Østlandet. Mas-Kina Recordings har
blitt en institusjon i norsk rock og har levert en rekke sterke utgivelser
innen melodisk indierock og alternativ rock, og selv om bandene på labelen
er forskjellig fra hverandre så er det en nerve i soundet som binder de
sammen. Så også med soundet til Tvang. Man hører at dette er utgitt på
Mas-Kina Recordings, og med "Ny morgen" har nok labelen nådd en foreløpig
topp. For Tvangs debut er et friskt pust i norsk rock, med et album pakket
full av sterke melodier, spennende arrangement, og ikke minst levert med
norske tekster, som på noen av sporene synges av meget inspirerte
kvinnelige gjestevokalister, som Hanne Hukkelberg, Karen Jo Fields og Lena
Nymark, ja vokalen er uhyre sterk på hele plata uansett om det er damer
eller menn som synger, sjeldent sterk vil jeg si. Det gjør heller ikke noe at Tommy Hjelm, vokalisten i Insense, har
mikset plata, for lyden er knalltøff!
Det starter med "Jeg er sikker på at vi har vært her før", og det har de.
Signaturen til Mas-Kina Recordings hviler tungt men avslappet i lydbildet, den typiske
skingrende gitarlyden er tilstede i rikt monn, men meloditeften er skrudd
noen hakk opp i forhold til det meste jeg har hørt fra den kanten
tidligere. Hvis resten av låtene hadde hatt disse klærne på seg hele dagen
ville det vært et nytt godt album fra Mas-Kina. Det hadde vært greit, jeg
hadde likt det også, men allerede fra låt nr. 2, den gnistrende gode og
melodisterke "Nå som alt er her", får vi høre nye toner. Tvang har her
kommet opp med en av disse sjeldne låtene man tar frem og spiller så høyt
som mulig når man skal kose seg skikkelig en fredags ettermiddag med den
beste musikken en har i samlinga. Kanskje dette var en sånn "once in a
lifetime"-låt fra Tvang? Neida, det var det ikke, godlåtene fortsetter å
drysse ut av høyttalerne. Hør på det deilige suget i tungrockeren
"Tilbake", der bandet fremstår som en rå og seig riffmaskin og bandets
überdelikate koring absolutt er på riktig sted til riktig tid,
sologitarspillinga på tittelkuttet, vi får til og med noen litt dempede
baktunge emolåter som
starter med vakre pianotoner, som "Kanskje skrive". Når gitartunge
"Paranoid betyr ikke alltid feil" faser ut plata er jeg glad og fornøyd,
og ler litt i skjegget jeg ikke har over at de først på siste låta drar i
gang med en vanvittig Pavement-rocker som ville sklidd rett inn på "Brighten
the corners" fra 1997, et av mine store favorittalbum.
Til slutt kan jeg jo droppe noen obligatoriske referanser: Tvang er såpass
fargerike at de ikke minner om ett spesielt band, men det er flere norske
band som har vært innom noe i likheten, spesielt Motorpsycho, gjemte men
ikke glemte Build
Nest, Sleep, særlig gitarlyden og koringen til førstnevnte og emo-tilnærmingen
til sistnevnte; men også andre
med norske tekster, som CC Cowboys ("Nå som alt er her"), trønderske Monster Blomster, særlig Seigmen og selvsagt
bandene på Mas-Kina; av utenlandske band, Mew ("Nederst nede"), Weezer, Sonic Youth,
Built To Spill, Trail
Of Dead, Sugar og Dinosaur Jr. Jeg gleder meg veldig til et nytt møte med
Tvang, men de skal jobbe hardt over tid for å toppe denne skiva. Det er
ikke ofte jeg spiller en plate om igjen og om igjen etter at omtalen er
skrevet ferdig, men det gjør jeg med "Ny morgen" - eller for å bruke
Thulsa Doom sine ord: "Why do you keep on (watching the porno) after you
came". Velbekomme! |
|
