Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Type Vicious
Filled to the rim

Norsk Rekord
Cd
- 2007 - På NRK Uhørt





Rock Engh Roll 11 september 2008
Anmeldelse: Type Vicious fra Andøya i Nordland glefser og freser på sin første utgivelse, "Filled to the rim". Bandet blir ledet av villbassen Jitse Buitink, som synger og selv står bak lyrikken; videre har vi Marius Bowits på gitar og bass, han håndterer de ikke samtidig så jeg antar de har en annen besetning live enn de som er oppført på denne skiva, og det er forøvrig Bowits som skriver musikken til bandet; mens tredjemann i teamet er trommisen Truls Helmersen, og så må vi vel anta at produsent Fred Endresen fra Studio Nord er helt på grensa til å kunne kalles medlem da han er ansvarlig for arrangementene her.

Jeg var vel innom ordet "live" i forrige avsnitt: På releasekonsertens siste låt ramlet glassene fra hyllene, damene fikk mensen utenfor perioden sin og prestefrua fikk et akutt tilfelle av hår på brøsta, så vi kan vel gå ut fra at Type Vicious ikke spiller akustisk eller passer inn i P4s formiddagssending. Det gjør de ikke, vi snakker nemlig om et utagerende hardrockband som har energi som tusen miniatomreaktorer. Det jeg virkelig liker her er energiutladningen, et stort pluss er det også at soundet er dirty, svett og fandenivoldsk.

Jeg vil ikke påstå at bandet har modna ferdig, de har mye å jobbe med på låtskriversida, men de fleste låtene her kan jeg spise med kjøttkaker, erter, poteter og brun saus på en dårlig dag, spesielt liker jeg bandet godt når de hiver alle hemninger over bord fra Hurtigruta og pøser på med intens ballerock som kan skremme fanden på flatmark. Da er de litt innom tidlig grunge, 70-talls Detroit-rock og skikkelig prototype-hardrock. Jeg liker dem ikke så godt når de skal etterligne Metallica, og prøver seg med litt seig riffbasert metal.

Har ingen spesielle favorittlåter her, men vokalen til Buitink og noen av gitarsoloene til Bowits er beint fram outfuckingstanding! Som dessert i denne omtalen kan vi jo leike litt med ord: Første ordet i navnet er sikkert inspirert av Type O Negative, og det siste ordet av Sid Vicious i Sex Pistols - og plata høres ut som en krembefengt miks av de to!