Unifaun
Unifaun
Progress Records
Cd
-
2008 - På
MySpace
Rock Engh Roll 19 april 2009 |
Anmeldelse:
Nad Sylvan og Bonamici møttes via et Genesis-forum på nettet i 2003. Begge
hadde veldig sansen for det Genesis gjorde mellom 1972 og 1980. De
bestemte seg for å starte et Genesis-soundscape band, ikke Genesis
tributtband. De ville nemlig skrive de Genesis-låtene Genesis aldri skrev.
Selv om Nad og Bon ikke høres særlig svenske ut, så er det et Stockholms
basert band, og gis følgelig ut på Progress Records. Selskapet har
spesialisert seg på å gi ut progrock og symfonisk rock, og er både et
plateselskap og en distributør, som når dette skrives har gitt ut 33
album.
Nad og Bon er proffe musikere, og multiinstrumentalister. De trakterer
begge keyboards, gitarer og perkusjonsinstrumenter, mens det er Nad som
står for synginga. "Unifaun" er bandets, eller rettere sagt duoens, debut
på platemarkedet. Det er samtidig et av de lengste cd-ene jeg har omtalt,
den strekker seg nesten til halvannen times spilletid. Det er en
utfordring de aller fleste artister ikke prøver seg på.
Unifaun er altså ikke et Genesis tributtband, men soundet er så tett opp
til Genesis som disse to herrene er kapable til å klare, uten å være
Genesis sjøl. Stemmen til Nad ligner faktisk vekselvis både på Peter
Gabriel og Phil Collins, og musikken er bygd opp primært slik de første
Genesis-platene var. Men selv om låtmaterialet minner om tidlig Genesis er
soundet som 80-talls Genesis, med synther, trommemaskiner, og litt
maskinmessig og monotont, og tidvis pompøst og svulstig.
Jeg har sansen for begge disse utgavene av selve Genesis, både "Selling
England by the pound" og "Abacab" var meget bra plater, men av
forskjellige årsaker. Det som er pussig med Unifaun er at de ønsker å
ligne tidlig Genesis, men har kledd musikken inn i 80-talls
Genesis-lyddrakt. Og der Genesis på 80-tallet ofte hadde både kompekse
proglåter og solide poplåter som dro opp underholdningsverdien på flere av
skivene, så finnes det knapt én låt på "Unifaun" som huskes etter 3
gjennomspillinger, og det blir jo da 4,5 timers lytting totalt.
Det er kanskje en grunn til at Genesis ikke skrev nettopp disse låtene,
men forøvrig kan plata sikkert være et hyggelig bekjentskap for ihuga
Genesis-fans. |
