Unwound
Leaves turn
inside you
Kill Rock Stars/Matador
Cd
-
2001 - På
MySpace
 
Rock Engh Roll 27 november
2008 |
Anmeldelse: På
bandets fanside på MySpace kan vi lese at Unwound er et av de største og
et av de kriminelt mest oversette band fra den tidlige 90-talls
Seattle-scenen. Bandet reiste seg fra Tumwater, en liten by i nærheten av
Olympia, Washington, i 1991.
Originalbesetningen besto av vokalist og gitarist Justin Trosper, bassist
Vern Rumsey og trommis Brandt Sandeno. Bandet ga ut to singler på Kill
Rock Stars og en på Gravity Records før de spilte inn sitt første album
tidlig i 1992. Sandeno forlot trioen i juli, noe som utsatte utgivelsen av
debutalbumet til 1995, da det ble gitt ut på bandets egen label, Punk In
My Vitamins.
Sandeno ble erstattet av Sara Lund fra Bloomington, Indiana. Hun hadde
vært medlem av Witchypoo og Belgian Waffles, og den omkalfatrede trioen
skulle gi ut 6 album, pluss en haug med 7-tommere og 12-tommere, til
sammen fra 1995 til 2001. Det ble deres svanesang fra 2001, den du leser
om nå, "Leaves turn inside you", som ble bandets beste plate.
"Leaves turn inside you" er et mektig og kolossalt album, spredd utover 2
cd-plater, med et drøyt dusin gromme gitarskurer. Dette ligner ikke på de
andre grungebandene man forbinder med Seattle-scenen, Unwound utviklet seg
mer og mer til et eksperimentelt støyband. Trioen gjør det ikke lett for
lytteren å like dem, i den grad låtene antar rytmemønstre man kan kjenne
igjen så tar det tid å bli kjent med dem, og prosessen er lang og
smertefull, men belønninga er stor.
Dette er ikke bare støyrock.
Du vil finne elementer av hardcore, depperock og tungrock her, ja til og med
melodiske og harmoniske passasjer. De kan minne litt om en seigere, tyngre
og mørkere utgave av Sonic Youth. De er usedvanlig dyktige til å dra ut et
tema i det uendelige med kun ørsmå justeringer underveis, noe som har en
hypnotisk effekt på deg, du dras inn i Unwounds gitarmessende verden.
Steve Fisk har
produsert plata på en temmelig lo-fi måte. Det høres ut som en demo
innimellom, legg merke til det livløse synthstrykerteppet som smyger seg umerkelig inn og ut på flere av låtene,
det skapes mildt sagt en uhyggelig og spesiell stemning. Jepp, Unwound er
spesielt, et band for viderekomne lyttere, som liker å plage seg sjøl.
Mine favoritter her er "Treachery", "Scarlette", "Look a ghost" og "October
all over". |
