Punk kan være jævlig gøy, men det kan også være så på trynet kjedelig at det kan erte på seg en munk i rosa treningsdress. Punk skal være energisk, aggressivt, fort og gæli - som det het i en eller sang jeg har glemt navnet på. Denne unge banden fra Son i Akershus, med en snittalder på 19 år, har forstått hva det dreier seg om. Kanskje dem har det ganske ille også, som ekte punkere skal ha det, det høres virkelig slik ut, for de spiller med en nerve og intensitet som er mangelvare hos nye punkeband. Og har de det så klarer de kanskje ikke skrive allsangpunk som sitter som superlim parkert midt i planetens utstikker foran - men det gjør altså Upstrokes.

Til alt overmål har de tekster som handler om det punken egentlig dreide seg om, nemlig ti fingre i øyet til overklassen, de velfødde småkongene, diskoeliten og supperådet i regjeringsbygningene. Hør bare på smått ufattelige "Working class kids" - det er nesten så en gammel skiftarbeider begynner å øyne et håp om at ungdommen forstår verdien av fagforeningsarbeid.

Dette ligner på god gammal punk fra 70-tallet, men jeg tror sannelig disse gutta har fått med seg Kjøtt også. Det er noen riff her som skrur i gang de gamle minnene om tapte helter innen norsk rock. Bortsett fra sangen om de unge arbeiderklasseguttene - som er sist ut -  er det de to første låtene på den drøye 13 minutter lange miniplata som hever seg over de andre.

"Piss me off" har et bakvendt sologitarspill som piffer opp låten voldsomt. Gutta gir alt på denne og synger allsang med fyrverkeri i halsen. Tittellåta er vel den som minner oss mest om 80-talls hardcore og band som Bad Religion, samt en god del andre norske band jeg har hørt på det siste året. Det er nok den låta som lagrer seg fortest i hardisken.

Et par ord om lyden til slutt, for daff og flat punkelyd ødelegger en punkeplate totalt. Derfor skal Upstrokes takke sine folk i MLP-studios for solid håndverk, for dette høres ekte ut, som om det var spilt inn i en kald kjeller fylt med mugg, nakne rotter, svettelukt fra arbeidsdressene til folk som jobba i Mesta da det het Statens Vegvesen og lusbefengte juletrær fra 60-tallet. Son har fått et sett med nye helter å dyrke.
 
Rock Engh Roll 5 april 2004