Weezer
Weezer
Geffen
Cd
-
2001 -
På MySpace
Rock Engh Roll 4 desember 2008 |
Anmeldelse:
Få i detta landet, om noen, har spilt debutalbumet
til Weezer oftere enn meg. Weezer lagde i 1994 et
noe bortimot perfekt popalbum, med grønsjy gitarer og glade tekster.
Låter som "Buddy Holly" og "Undone (The sweater song)" gjorde hverdagen til en sann
fornøyelse.
To år seinere ga de ut "Pinkerton", som er like lykkerusbefengt,
mer mørk og rocka, og en klassiker i samme høyde som Glitretind.
Så kom det ikke noe nytt verk før i 2001. Et kjapt regnestykke selv jeg
mestrer
vil ende opp med en sum på 5 år hvis man skal trekke 2001 fra 1996. Hva er
det Rivers Cuomo og hans undersåtter i Weezer har drevet med i 5 år tro?
Via andre utsøkte nettsteder har jeg fått greie på at sjefen visstnok har
studert. Et år og noen måneder ut i det nye tusenåret var de tilbake
igjen, og det var en sann glede å kunne slå fast at
de hadde laget en
skive med 10 låter med en total spilletid på drøye 28 minutter, med "Buddy
Holly"-låter
fra start til mål.
Denne skiva er nesten på høyde med debutplata. Vi
snakker om melodier som borrer seg inn i minnesentralen, legger igjen et virus i
avhengighetsnerva,
og sørger for at du kan kutte ut nervetabletter, lykkepiller og
sovetabletter på ubestemt
tid.
Kall det powerpop, kraftpop, punkpop, heavypop eller
grønsjpop, dette er enkelt og greit gladpop. Eneste minuset er at den har
litt penere lyd enn debutplata. |
