Marty Willson-Piper
Nightjar
In Deep Recordings
Cd
-
2008
 
Rock Engh Roll 4 april 2009 |
Anmeldelse:
Liverpool-gutten Marty Willson-Piper reiste hjemmefra som 17-åring i 1980
og dro rundt i verden med sin kassegitar. I Australias hovedstad ble han
oppdaget av Steve Kilbey, som inviterte han med i The Church som bandets
andre gitarist. Siden har han tjenestegjort som gitarist og låtskriver i
den fenomenalt gode oz-rock-kvartetten.
The Church ble dannet i Sydney i 1980, og de var med sin velspilte,
småpsykedeliske, tilbakelente og høymelodiske gitarpop et av de ledende
bandene i Australia og i verden forøvrig gjennom hele 80-tallet. De var
påvirket av The Beatles, The Byrds og britiske samtidige kanonband som Joy
Division og Echo & The Bunnymen. The Church var kritikerfavoritter, men
slo ikke gjennom i det brede lag, ufortjent nok, for få band skrev finere
poplåter.
Skrev? De har aldri slutta med det faktisk, de har gitt ut plater i en
jevn strøm gjennom hele 90-tallet og har fortsatt med det også etter
tusenårsskiftet. Platene til The Church har kommet ofte, og de har vært
sterke. Man skulle ikke tro at medlemmene hadde tid til soloprosjekter
utenom, men det har de, og den mest aktive har vært, og er, Marty
Willson-Piper.
Hans forrige soloskive, "Hanging out in heaven" fra 2000, var som vanlig
glimrende, selv om den også var pressa inn i den tidsmessige sprekken
mellom utgivelsene til The Church, som ga ut sin foreløpige siste skive i
2007, altså året før "Nightjar" kom ut, og et nytt album er på trappene
når dette skrives. Marty Willson-Piper har involvert seg i andre
prosjekter også, men det lar vi ligge i denne omgang.
Selv om The Curch har eksperimentert endel på sine plater, er "Nightjar"
som en god gammal The Church-plate fra 80-tallet. Dominert av de superbe
melodiene, 12-strengers gitarspill, mye akustisk gitarspill, svevende og
stemningsfylt, og med noen små lekre utsøkte detaljer som får tida til å
stoppe opp, som folky fløytespill.
Når man hører "Nightjar" så virker det nesten som tida ikke bare har
stoppa opp, men også har stått stille i 25 år. Denne plata kunne gjerne
fått navnet "Gold afternoon fix" eller "Starfish", selv om det vel ikke
finnes noen hiter ala "Under the milky way" her, bare fredelige koselåter,
10 stk.
Men det er jo én vesentlig forskjell fra The Church' plater da, her er det
nemlig Marty som synger, ikke Steve Kilbey. Så "Nightjar" er også en
bekreftelse på at Marty ikke bare skulle kora, men vært frontvokalist
også, ikke hele tida, men på noen låter, gjennom The Church sin lange og
aktive karriere. Det hadde gjort seg.
Kjøp denne plata og kos deg, det er
fremdeles folk som lager sånn musikk du trodde ingen lagde lenger, og
skulle du tilfeldigvis dumpe over en plakat hvor det står "One night only
with Marty Willson-Piper & The Electric Mood Maidens" så løs billett! |
