WinterStrain
Shifting sands
WinterSongs
Cd
-
2008 -
På MySpace
Rock Engh Roll 19 november 2008 |
Anmeldelse:
Her kommer "another Arctic prog album from the fathers of the genre",
med 8 låter fordelt på 52 minutter, med drivende hardrock,
symfoniske stykker, episke storheter, progressive elementer og en dose metal.
Slik lyder kanskje reklamespoten for WinterStrains rykende ferske
utgivelse på en lokalradio på hjemstedet til en av medlemmene i bandet
langt mot nord.
"Shifting sands" følger opp debutalbumet "Return to the mirror" fra 2005,
og den har allerede fått noen euforiske karakteristikker fra fans av bandet,
spesielt på blogginnlegg fra lesere i det belgiske magazinet Rock Report,
hvor noen gir plata full pott.
Kvintetten består i dag av Geir-Helge Fredheim på vokal, Arnulf Øvre på
gitarer, Karl G. Birkely på tangenter, Lars Rikard Kvaal på bass og Rolf-Erik Nyland på trommer; i tillegg er Tony Mills med og korer.
Cover kunsten er fremragende. Den er det gitarist Arnulf Øvres bror, Stein
J. Øvre som er ansvarlig for. Til hver låt er det trykket opp tekster og
info om stykkets tilblivelse, for eksempel er låta "Negotiation" inspirert
av bøkene til Erich Von Däniken, og "Inner voice" er skrevet etter en
minneverdig jam på en øving.
I coveret får vi også et forord av bandets trommis, Rolf-Erik Nyland, der
han forteller at denne gang har man et forventningsfullt publikum å mette,
og selv om denne plata vel leveres halvannet år etter annonsert, så er det
ingenting som tyder på at det blir færre ihuga fans der ute etter at "Shifting
sands" endelig er på plass i butikkhyllene. Ja, de euforiske omtalene jeg
nevnte er faktisk på plass lenge før plata er i salg.
Arktisk prog sier deg kanskje ikke så mye, men det er ikke så unikt som det
høres ut som, en rekke artister på sein 70- og tidlig 80-tallet har vært
innom lignende greier, om enn ikke akkurat likt dette. Har du cruisa
gjennom det meste i rockens historie har du nok vært innom Styx, Saga,
Kansas, Dream Theater og Asia, for å nevne noen jeg kommer på i farta, så
har du vært et lite steinkast unna WinterStrain, selv om WinterStrain har
lagt til et personlig preg og gjør sine egne saker som om de nevnte band
aldri har eksistert.
Dette er ikke min favorittstil, det må jeg si, men jeg hører veldig mye
bra her likevel. De har blitt mer melodiske, som i nydelige "Confidence",
som er en skikkelig episk perle. I den låta får vi også høre mye til et av
bandets aller farligste våpen, gitaren til Arnulf Øvre. Det florerer med
gnistrende soloer her, både vakre og iltre. Koringa er også outstanding,
den er der nesten hele tiden føles det som, og med på laget for å fylle
den birollen har de hentet Tony Mills. Et bra trekk.
Ellers er det mye rom å boltre seg i her, låtene er jo lange, to av de
varer i over 8 minutter, så det mye plass til kunstneriske utfoldelser. Vi
får lange synthpassasjer, trommefyll og trommesoli - synthtrommene er
forøvrig byttet ut med akustiske; riffkaskader og symfoniske utblåsninger,
med vokalen til Geir-Helge Fredheim midt i det hele. Jeg synes han synger
best når han skriker høyest, opp mot falsett, eller på de helt rolige
melodiske partiene. Bassen har derimot ikke fått så mye plass her, annet
enn å holde bilen på veien.
Bortsett fra "Confidence" skiller "Gathering day" seg ut som den kuleste
låta synes jeg. Jeg liker veldig godt progmetal og på den drar de i gang
med saftige saker. Ellers er alt proft utført. Jeg er helt overbevist om
at WinterStrain får mange nye fans med denne. Sannsynligvis er det mange
som savner ny musikk innen denne genren, og de fleste av dem blir nok
hekta allerede etter den fine luftige synthen som introduserer åpningslåta
"Gone". Med det sier jeg takk for denne gangen og ønsker deg velkommen
igjen når tredje fase av WinterStrain er klar for utålmodige horder av
Arktiske prog-fans. |
