For det første, Woven hand er ikke et nytt obskurt band du ikke har hørt om, det er derimot det nye soloprosjektet til låtskriver og åndelig overhode i 16 Horsepower, David Eugene Edwards. Mitt første møte med Woven Hand var et livespor fra en av de første konsertene han holdt som soloartist, og ut ifra dette fryktet jeg at det nye prosjektet skulle bli et slags 16 Horsepower light, fyllt opp av venstrehåndsarbeid. Men heldigvis tok jeg feil for dette holder i massevis.

Det er minst like intenst, messende og melankolsk stemningsfullt som 16 Horsepower siste slipp ”Secret south”. Produksjon er kanskje litt mer sparsom men har likevel et lydbilde fullt opp av dynamikk og musikalske godbiter. Dee’s stemmeprakt går som vanlig rett i ryggmargen på deg ”I am nothing without my ghost within” messer han evangelisk i åpningsstrofa men misjoneringen blir heldigvis aldri for påtrengende, men at han mener alvor er det liten tvil om.

Høydepunktene er mange, åpningssangene ”The good hand” og ”My russia,” det stemningsfulle sistesporet ”Last fist” og en fantastisk coverversjon av soulsviska ”Ain’t no sunshine”. Edwards får sangen til høre ut som soundtracket til dommedag, apokalyptisk og klaustrofobisk men med en nerve som få andre artister klarer å frembringe.

En annen interessant detalj med plata er at Dee’s fascinasjon for østeuropeisk folkemusikk er såpass åpenbar på et par spor. Bare hør på ”Wooden brother” og ”Arrowhead”. Det blir spennende om Edwards drar dette med seg inn i 16 Horsepower som for øvrig kommer med nytt album allerede til sommeren.

Av Geir Bø