Zerendipiti
Shine on us
Demo -
2008 - På
MySpace
Britt Johansen 6 oktober 2008 |
Anmeldelse:
Noen ganger blir man så glad
for ei ny låt med video, at det tar litt tid å lande.
Zerendipitis nye video "Shine on Us" er akkurat så bra!
Sangen kunne vært en tungt rotert hit på en hvilken som helst kredibel
radiostasjon.
Videoen underbygger sangen utmerket, enkel, men kompleks - en mix av
glidende stillbilder og dogme-aktig svart/hvitt-filming. Er det noe som
heter 'lo-fi' - filming?
Som vanlig må jeg nevne vokalen her. Zerendipiti's harmonier er
enestående, intet mindre. Bare en god vokalist med øre for vellyd kan lage
en "wall of voices" helt alene.
Interessant: Når Zerendipiti
synger unisont med seg selv blir lyden 'større' siden hun er en tusendel
ute av pitch på det ene sporet(ikke så hørbart hvis du ikke er klar over
det gjennom mye lytting). Det skaper en 'kor-aktig' sound, (det har med
svingninger kontra underbevisst persepsjon å gjøre, langt inn i teorien)
noe som er svært fordelaktig i hennes type musikk. For et verktøy å være i
besittelse av!
Lyden av 'Shine on us' er stor, og den vokser. Ms. Z's litt rustne og
forsiktige stemme i åpningen, blir ganske fort til sjelerevnende,
insisterende tøff vokal. Harmoniene gir meg gåsehud, og dynamikken er godt
gjennomarbeidet på denne sangen.
12-strenger'n og det beskjedne pianoet - sammen med vokalen, gjør lyden
fyldig og fin.
En hyggelig oservasjon:
Zerendipiti forbedrer både vokalrbeidet og gitarspillingen sin når hun
senker skuldrene og bare lar det skje!
Dette er en Klassisk Zerendipiti! 5 soleklare gitarer!
|
Zerendipiti
Demo
-
2008
Britt Johansen 30 mai 2008 |
Anmeldelse:
Zerendipiti er en usignert artist fra Oslo som muligens har gått på
Nashville Folkehøyskole og kommet tilbake uteksaminert og ready for
action.
Jeg har hatt gleden av å
lytte til henne jevnlig i et par måneder uten at jeg går lei. I følge
artisten selv, er det akustiske skisser jeg hører på. Javel, men FOR
noen skisser! Stemmen til Zerendipiti er sterk og sikker, og hun lager
overjordisk vakre vokalharmonier som man ellers forbinder
med Wilson-søstrene og Indigo Girls. Tør jeg nevne Crosby, Stills, Nash
& Young? Eller The Texas Campfire Tapes av Michelle Shocked?
Lydbildet er enkelt, friskt og crispy - vokal, gitarer, piano (noen
ganger) og koring... Enkelt - ja, men la dere ikke lure! For etter noen
lytt er det alltid etpar-tre låter (minst!) som bytter på å rotere tungt
i "brain-playeren". Den gromme, catchy "Hangman" er et godt eksempel på
det. Det jeg hører utifra disse skissene er stor musikalsk forståelse,
spilleglede og en dyp hengivenhet til den sjangeren hun beveger seg i
Jeg gleder meg til disse
låtene får mer kjøtt på beina. Det ligger klart i dagen, synes jeg, at med
de rette folkene rundt seg - med full bandbesetning, kan alt skje. Så bra
er det faktisk.
Ta turen til hennes
myspace-side, og lytt. Du vil finne musikk som passer til lange, late
frokoster eller varme sommernetter på verandaen. Kanskje du får en
gratis sommerhit spillende i hodet ditt!
|
