Dette er oppfølgeren til vidunderlig vakre "Heartbreaker" fra 2000. "Gold" er ikke like bra som "Heartbreaker", men den er mer variert og en tanke raskere i frasparket - og mye lengre. Ryan Adams har jo det meste som skal til for å bli countryrockens store høvding. Han synger flott og følsomt med en slik stemme som sprekker på de rette stedene.
Som låtskriver er han eksepsjonelt arbeidsom og dyktig. Hele 16 låter er det på denne skiva og ingen er kjedelige, selv om plata sannsynligvis ville vært mannens beste hadde han vært mer selektiv og kuttet ned til 12 låter. Alt ettersom hvilket humør man er i så skifter favorittlåtene her. De rolige følsomme balladene hans er som før: sarte melankolske perler med nydelige refreng og flott koring, med soloer og overganger som gir deg gåsehud på ryggen.
Den flotteste er myke "Harder now that its over", som er en kjærlighetsballade. Vi visste han kunne lage flotte ballader - det var liksom forventet etter "Heartbreaker" og Whiskeytown- platene "Strangers almanac" og "Faitless street" - det som overrasker her er soul-låtene og rockerne. Nesten på alle de raske låtene har han med seg et helfett kor, blant annet bestående av noen damer og Counting Crows-sjefen Adam Duritz.
På "Touch, feel and loose" får de frem soulfølelse som et negerorkester fra bakgatene i Harlem. Det duger i bøtter og spann. Ikke bare viser Adams at han hørt mye på tradisjonell amerikansk musikk, men han kan også sin ABC av britisk rock. "Tina Toledos street walkin blues" kunne vært en Stones-låt fra 1968, eller vært henta fra et Pretty Things eller Faces album fra samme tidsperiode. Hør mannen rocke pudding i filler på "Enemy fire"!
I "Firecracker" drar han frem munnspillet og serverer en rykende varm countryrocker med et slikt refreng man aldri får ut av skallen. I Adams har du fått en arvtager Bob Dylan! - men før du får snudd deg så har han forandret stil igjen, til "Answering bell" og popballade av det svulstige slaget, dandert med banjo og et hammond orgel.
Tekstmessig er han som vanlig tilregnelig: "New York, New York" er en hymne til byen vi alle har blitt så glad i etter katastrofen 11 september - men faktisk skrevet før flyene ble styrt rett inn i skyskraperne - og over ni minutter lange "Nobody girl", og pianodrevne "Goodnight Hollywood boulevard" har tekster man kan gruble over mens man sitter og biter i en stram sitronbåt i sin dype divan en bitende kald vinterkveld.
Mannen gjør altså det meste riktig, og før du legger deg kan du sette på høretelefonene og spille "When the stars go blue", så ordner han en god behagelig natts søvn for deg også. Gratulerer Ryan, du er en produktiv vinner.
8,5/10
 

Heartbreaker Bloodshot Records 2000 Omtalt av Rock Engh Roll

Adams var leder og låtskriver i det formidable alternative countryrock-bandet Whiskeytown. Han var likevel ikke snauere enn at han toppet alle skivene det bandet ga ut med en soloskive som er helt uten svakheter. Skiva renner over av varme, stemningsfulle låter om kjærlighet og kriser, kledd i de vakreste melodier. Adams er også blant de mest kreative rockestjernene og skriver låter like ofte som folk ellers bytter underbukse, og på denne skiva er alle fine. 3 favorittlåter:1- Oh my sweet Carolina, 2- In my time of need, 3- Call me on your way back home 10/10

I Rockeweb:
Årslista 2000
Årslista 2001
Rock Engh Roll Topp 100
Americana

Webreferanser:
Ryan Adams
Lost Highway Records
Bloodshot Records