Her er bandet som gir deg kugladskap. Joda, The Men They Couldn't Shave fra Romerike er ute med sitt debutalbum på Rundbrenner Records, og de smitter deg med sitt glade kupønk-budskap. Det er nemlig aldri en bakdel å være i besittelse av en god porsjon humoristisk sans. "Ragin butterflies'" strutter av godt humør, frisk spelling og solide melodier - jeg har nettopp  holdt av en plass i den norske americana-hylla ved siden av Cinnamoon, Helldorado, The Jetsurfers, Saturday Cowboys (Henning Kvitnes), Bönkers, Home Groan, Casino Steel, Muzzlewhite, Vidar Vang, Hellbillies m. flere.
Man skjønner jo at man er med på noe gøy når man ser hvilke band som leier rom hos ferske Rundbrenner Records. Eller hva sier du til artistnavn som MoccaCellar, Goin' Ape, Roy & Rypejegerne og Roy Albert Hall? Denne Roy går forøvrig igjen her ser jeg, ved nærmere ettersyn kan det virke som om Rundbrenner Records er Roy Bottens lille musikalske eventyr - han er i alle fall selskapets kontaktperson.
Det kunne vært behagelig å kalle The Men They Couldn't Shave for et americana band - helt enkelt liksom - men så behagelig skal det ikke være å skrive en anmeldelse. Jeg måtte ned i kjelleren å tenke vel og lenge før jeg kom på hva dette egentlig dreier seg om. De sju unge mennene fra Romerike spiller såkalt roots rock, som var et aktivt begrep på begynnelsen av 80-tallet. Det hadde seg nemlig slik på begynnelsen av 80-tallet at endel unge poder i Amerika var lei av dvask pop og glatt disco infisert av syltynne synther. Det oppsto en motvekt i form av en rekke band som spilte gitarbasert rock med basis i rockens, bluesens og den alternative countryens røtter. Sistnevnte ble kalt roots rock eller cowpunk, og inkluderte band som Rank & File, The Long Ryders, Jason & The Scorchers, Del Fuegos, Del Lords, Los Lobos, The Blasters, The Beat Farmers, Lone Justice og The Georgia Satellites.
Alle disse var i sin tur kanskje smittet av den alternative country-rockens gudfar, Gram Parsons, og hans etterkommere. Lista med aktuelle artister fra den lista som The Men They Couldn't Shave ligner litt på fra tid til annen er lang, og inkluderer artistene Joe Ely, Guy Clark, Steve Earle, Neil Young, Flying Burrito Brothers, Nitti Gritti Dirt Band, Eric Andersen, T-Bone Burnett, Buffalo Springfield, Dave Edmunds, tidlig Tom Petty, Pete Droge, Poco, The Bottle Rockets, Ass Ponys samt svenske Loosegoats og Ben. Den noe skranglete og humoristiske innfallvinkelen til country-musikken gjør at man også tenker på folk som Leon Redbone og Legendary Stardust Cowboy.
I enkelte låter ligner de veldig på spesifikke artister: introen til "Albuquerque" må da være lånt fra Springsteens "The Promised land" fra "Darkness on the edge of town" (78), i "The Baby and the rifle" ligner stemmen til Øyvind Moe Larsen på Iggy Pops, "Doesn't take much" er veldig Eric Andersen, "Chasing psalms" ligner på Tom Pacheco - forøvrig platas flotteste ballade - og i "Blow us out" bringer tankene oss tilbake til Henning Kvitnes og prosjekter som The Young Lords og tidligere nevnte Saturday Cowboys. "Is your journey over" er nesten like vakker som Dylans "Lay lady lay", og ligner litt på den faktisk.

Flere av låtene på denne skiva er vanvittig bra: balladene "Doesn't take much" og "Chasing psalms" er nevnt, men kupop-låta "Kick the ragged man" (med Neil young-solo) er også ruvende, med et finfint refreng som setter deg helt ut av spill i noen minutter. Videre er "Wrestlin' the eskimos" morsom - med sin hoppende rytme. Jeg får veldig lyst til å svinge begge armene frem og tilbake når jeg hører på den og beina går hele tida i kryss. Og så har vi tittelkuttet da. Litt mer alvorlig den, men veldig fin - akustisk gitar er så flott å høre på.

"Ragin butterflies" er som dere forstår en plate man må bruke litt tid på - som alle gode plater - men den som venter på noe godt blir ofte belønnet. Belønninga i denne sammenheng er mange fine lytter- og latteropplevelser, samtidig som plata får deg til å grave litt tilbake i tida - til røttene. I Øyvind Moe Larsen har også bandet skutt gullfuglen. Ta vare på stemmen hans - pakk den om nødvendig ned i en tupperware-boks inntyllet i bomull etter hver gang den er i bruk - for den er rimelig spesiell. Resten av bandet heter Jan Henri Peeters (solo gitar, mandolin), Borgar Skoveng (bass), Raymond Wennerstrøm (trommer), Svein Peeters (rytme gitar, akustisk gitar), Dag Kenneth Peeters (koring, perkusjon) og Roy Botten (munnspill, perkusjon, keyboards). Den vakre damestemmen vi hører her og der tilhører Stina Stenerud.

Vel, kan ikke si annet enn at den plata som ble spilt inn i februar 2003 i Botten studio på Ytre Rælingen er kjempebra. Gratulerer folkens - skiva er herved anbefalt.
8/10


I Rockeweb:
Årslista 2003

Webreferanser:
The Men They Couldn't Shave
Rundbrenner Records