Edvard Bredok
Instant critique
Osito Records
Cd
-
1999
(Nyutgitt på Osito 2005)
 |
Edvard Bredok:
Også medlem i Osito-esset La Mascara Snake sammen med Pål Henrik Lillevold.
Denne plata som anmeldes her ble først gitt ut i 1999 med et
selvfinansiert opplag på 250 stk.
Musikere: Bredok, vokal, synth, gitar, perkusjon
-
Påsan, gitar, bass, perkusjon, bongas
-
Lars Fjeld, trommer, perkusjon
-
Karl Strømme, trompet
Genre:
Norsk Elektropop
-
Melankolsk Pop
Låter:
Instant critique
-
You must control your heart -
On the television show -
Citynights -
In the morning -
Leipzig -
Just passed by the moon
I Rockeweb:
La
Mascara Snake
Webreferanse:
På MySpace
  |
"Are friends electric?"
Er Edvard Bredok egentlig Edvard Bredok? Navnet kan minne om en polsk
klassisk pianist fra det forrige århundre, men det er han ikke. Han er
nemlig en av de to som var hovedpersonene i La Mascara Snake i 2003, men
denne soloskiva er gitt ut i 1999, og gjenutgitt i 2005. Denne "Instant
critique"-skiva, som i 1999 ble trykket opp i et opplag på 250, og som nå
har blitt tatt inn i varmen av Osito-bossen, er altså et soloprosjekt av
Edvard, men han driver og turnerer med La Mascara Snake for tiden, seinest
på by:Larm i Stavanger, men La Mascara Snake er ikke en duo lenger, men et
band.
Så hvorfor skrev jeg egentlig "Are friends electric?"
Jo, "Are friends electric?" er en låt av ingen ringere enn Gary Numan &
Tubeway Army, ett av de mest innflytelsesrike synthpop-bandene på slutten
av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Noen av låtene på første halvdel av
denne, denne relativt korte skiva, som varer bare i en halv time, er som
snytt ut av nesa til Numan, og Berdok er nok også ganske inspirert av
Kraftwerk. Vel, egentlig er det noe galt med tempoet her
i forhold til referansen til Numan, tempomessig er han i samme
farvannet franske Air har seilt, ja, Berdok hadde nok "Moon safari" i
hodet og kropp når han lagde "Instant critique", men spesielt på låta "You must control
your heart" er de langt inne på territoriet til Numan. Jeg liker både
Numan, Kraftwerk og Air, men synes den første halvdelen av denne plata er litt tam,
enspora og....ja, rett og slett statisk og kjedelig.
Hadde denne vært utgitt på vinyl, muligens er den det også, så ville det
vært et klart stilmessig skille mellom låt 4 og 5. På cd blir det nesten
som overrumpling, for å si det lekecowboymilitært. Side 2 er nemlig
ekstremt melankolsk, trist, blå, full av tristesse, eller
hvordan jeg skal si det, og i tillegg er det nå likt musikk jeg spiller
veldig ofte, levert av et band ved navn Mercury Rev, som ga ut "Deserter's songs"
i 1998. Det ligner så
mye at det blir nesten vanskelig å knytte personen Bredok opp mot det,
fordi jeg hele tiden tenker på noe annet, og i denne sammenhengen vokalen
til Grasshopper. Kanskje er det omtrent som å snakke med
en dame ved navn Smørfrid og tenke på en annen ved navn Guri Mette, eller
noe sånt.
Det høres kanskje ut som om jeg ikke liker noe ved denne plata, men det er
ikke riktig. At det er en klassiker er nok langt fra virkelighetens
verden, uansett om vi sier 1999 eller 2005 - og uansett om det er regnet
for å være et kultalbum. Men spesielt låta som ligner veldig på Numan, "You must control
your heart", og de tre siste smygende blå låtene er koselig lytting, selv
om jeg blir nesten depressiv av å høre på de.
Rock Engh Roll 25 mars 2005 |
|
